Hvilken by ønsker vi oss i 2050? Hva skal vi være kjent for og hvordan ønsker vi at Bergen er å leve i? Hva må vi gjøre i dag for å skape en by som vokser, og er en attraktiv by for å bygge og bo?
Bergen Næringsråd går nå i gang med visjonsprosessen «Løft Bergen», der vi skal peke på noen samlende mål for Bergensregionen i 2050. Vi ønsker å samle kreftene, løfte blikket og la seg inspirere.
Dette var tema for ett av de mange møtene Bergen Næringsråd inviterte til under årets Arendalsuka.
Kristine Aasheim leder en bedrift som utfordret et monopol i meierimarkedet.
- Kavli har noe til felles med Bergen. Vi må utfordre noe som er større enn oss selv.
- Det pussige med Bergen er jo bildet av at alle krangler hele tiden. Det er ikke sant, sa Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.
- Vår erfaring er at det finnes en enorm vilje til samarbeid, både i næringslivet og blant offentlige aktører. Vi må også huske at Bergen allerede er en attraktiv by. Vi har aldri mottatt så mange søknader om studieplasser som i år.
Monica Mæland, administrerende direktør i Bergen Næringsråd, benyttet anledningen til å refse næringslivet.
- Vi har nesten tusen søkere til 35 traineestillinger. Dette viser at svært mange ønsker å jobbe i Bergen, men da må langt flere bedrifter gi dyktige, unge mennesker anledning til nettopp det.
Noen vestlandske stortingspolitikere ble også utfordret til å gi råd på veien mot den attraktive byen i 2050.
- Bergen er et offer for den sterke sentrifugalkraften i Oslo. I hovedstaden elsker de å spille norske byer opp mot hverandre, både når det gjelder samferdsel og lokaliseringsdebatter. Desto viktigere er det at Bergen synliggjør byens sterke sider, sa Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant (V).
Han mente også at Bergen må bli enda flinkere til å skape nye arbeidsplasser i nye næringer. Helse og teknologi er to eksempler.
- Og så må Bergen bli en enda grønnere by, der bilene ikke ruller gjennom alle gatene. Vi skal frem mot 2050, ikke tilbake til 1950.
Marte Mjøs Persen (Ap) var tidligere ordfører i Bergen. Hun syntes at litt selvkritikk kunne være på sin plass.
- Vi trodde at alle – også de i Oslo - forstod hvor viktig Bergen er. Men vi er nødt til å fortelle om dette, og andre byer og regioner har vært flinkere enn oss til dette. Vi må også være den konstruktive storesøsteren som skryter når våre gode naboer i regionen gjør noe bra.
Helge Andre Njåstad (Frp) pekte ikke uventet på samferdsel som en nøkkel for fremtidig vekst.
- Uten Hordfast blir omlandet til Bergen mye mindre. Det er nesten ikke mulig å fatte hvor viktig dette er.
Også Njåstad var opptatt av forholdet mellom Bergen og regionen.
- Det er heldigvis en stund siden rederne i Austevoll ble nektet medlemskap i Bergens Rederiforening. Vi må snakke mindre om Oslo, vi må skape og utvikle verdier selv.
Vi må rett og slett oppføre oss som den hovedstaden vi burde være!
- Bergen har noen fantastiske konkurransefortrinn, blant annet i de havbaserte næringene. Vi må løfte dette bedre frem og vise at Bergen er en attraktiv by for innbyggere og næringsliv. Og Bergen må alltid arbeide for det som er bra for hele Vestlandet, sa Ove Trellevik (H).
- Det viktigste med «Løft Bergen» er at vi begynner å løfte hverandre. Vi må ønske og jobbe for vekst i Bergen og regionen, oppsummerte Monica Mæland.
Samarbeidet mellom Bergen kommune og Vestland fylkeskommune har ikke alltid gått på skinner. Fylkesvaraordfører Stian Davies (Ap) og byrådsleder Christine Meyer (H) hadde stor glede av å fortelle om den nye enigheten om bybanetraseen mot Åsane.
- Samarbeid er viktigst av alt. Vi er på god vei mot noe bedre. Vi snur stadig flere reguleringssaker i Bergen fra nei til ja. Enda større effekt skal vi få når vi får endret Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) og arealdel (KPA), spådde byrådslederen.
