Regjeringen la fredag 11. juni frem stortingsmeldingen "Energi til arbeid" om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Tusenvis av nye energijobber må komme de neste årene, mener Bergen Næringsråd.
- Dette er den viktigste energiplanen for at Norge på mange tiår og skal sikre bygging av ny industri, ny verdiskapning og nye arbeidsplasser. Vi må forberede oss på enda større etterspørsel etter kraft og det skal satse på nye industrier som hydrogen, havvind, karbonfangs- og lagring og batteriproduksjon, sa Olje- og energiminister Tina Bru under lanseringen.
- Vestlandet er et europeisk energiknutepunkt innen olje og gass og vil være det i fremtiden også innen havvind, hydrogen og karbonfangst og lagring. Det må være ambisjonen om vi skal sikre at det er like mange energijobber i regionen om fremover, sier Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen Næringsråd om den nye energiplanen.
Flytende teknologikonkurranse
Regjeringen påpeker at det er stort potensialet for vindkraft til havs stort samtidig som de la frem den etterlengtede veilederen for de som ønsker å søke om utbygging på norsk sokkel.
Fire viktige punkter om havvind:
• De første auksjonene av areal skal skje tidlig neste år.
• Bunnfast havvind må klare seg uten offentlig støtte.
• Flytende havvind kan få støtte fra Enova.
• Aktørene må selv betale for strømnettet til havs.
- Dette er noe Bergen Næringsråd med næringen har frontet lenge. Nå må myndighetene jobbe så raskt som mulig for at dette blir realisert, i sterk konkurranse med andre land. Hvis vi ikke har flytende havvindparker i Norge før 2030 har vi feilet totalt, sier Johannes Magnus, energipolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd.
Lover fem hydrogenknutepunkter
Regjeringen varsler at det skal etableres fem hydrogenpunkter innen 2025:
• Fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med muligheter for å knytte til landtransport.
• Ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen
• Fem til ti pilotprosjekter for utvikling av billigere hydrogenløsninger.
Statsminister Erna Solberg pekte på eksempler som Coast Center Base (CCB) på Kollsnes og CO2-lageret til ”Langskip” som kan brukes til å utvinne «blått hydrogen», samt Tizir Tyssedal i Hardanger som tester å erstatte kull med hydrogen.
- Bergensregionen er i dag allerede et hydrogenknutepunkt med ledende industri- og forskningsmiljø, samt et fylke som legger til rette for et lokalt hydrogenmarked gjennom sine offentlige anbud. Nå skal det også utlyses nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) som vi forventer at vil havne i Bergen, sier Magnus.
Lanserer strategi for smart og effektiv elektrifisering
Regjeringen oppnevner et utvalg som skal vurdere hvordan strømnettet kan brukes mer effektivt og redusere konsesjonsbehandlingen.
Vestland produserer i dag desidert mest fornybar energi i landet. Overføringskapasiteten i kraftnettet i fylket er likevel så dårlig at nye grønne industriprosjekter i Bergensregionen risikerer og ikke få strøm. Det nye utvalget har ingen representanter fra næringslivet på Vestlandet, noe det reageres på.
- Det er veldig bra at utvalget skal jobbe for utviklingen av strømnettet. I dag følger ikke nettutbyggingen tempoet i det grønne skiftet. Da er det også pussig at ingen industri- eller næringslivsrepresentanter fra Vestlandet er representert når vi vet de stor nettutfordringene vi har her, sier Magnus.
Opprettholder satsning på olje og gass
Regjeringen vil fortsette å dele ut lisenser og oljenæringen vil fortsatt spille en viktig rolle i norsk økonomi de neste årene. Likevel forvente at den ikke vil være det samme lokomotivet i økonomien som den har vært.
Petroleumssektoren er den desidert største næringen på Vestlandet og blir energimeldingen vedtatt i Stortinget til høsten vil dette gi gode signaler til næringen.
