Vestlandets første og eneste senter for urbant landbruk og mat ligger i Bergen, og med hele tre bybønder jobber Lystgården på tvers av det offentlige, næringslivet, fagmiljøer og grasrota. Målet er mer dyrking i byrom: i nabolag, borettslag, barnehager, næringsbygg, hager, på balkonger og tak. Bergen og Vestland trenger langt flere skolehager, parsellhager, markedshager, felleshager, frukthager og takhager, og vi trenger et kunnskapsløft.
- Vi øker kunnskapen om mat og dyrking ved å inspirere mennesker i små og store forsamlinger. Hvert år arrangeres hundrevis av samlinger som mat- og dyrkekurs, langbordsmåltider, markeder og samtaler. At vi forstår mer om matens reise fra jord til bord, og tilbake til jord igjen, er viktig for å skape et mer bærekraftig matsystem i Norge. Dyrking gir deg ikke bare egne grønnsaker, men skaper gevinster for samfunnet når det gjelder klima, miljø - og ikke minst sosialt, sier Vilde Valland, nestleder i Lystgården.
Bybonden jobber for at byfolk skal dyrke litt av sin egen mat
En viktig rolle Lystgården har er å være et bindeledd mellom de profesjonelle bøndene og folk som spiser. Landbrukspolitikk og matsystemet i Norge er vanskelig å forstå, og derfor deler Bybonden matkunnskap og inspirasjon for å engasjere folk til å ta en aktiv rolle i forhold til mat og bærekraft. Vi trenger flere som produserer mat i Norge, og jobber aktivt med å skape motivasjon og mot hos unge mennesker til å satse på bondeyrket og andre matfaglige yrker. Får folk flest bedre innsikt i hvordan dagens matsystem ikke er rigget for en bærekraftig framtid, vil det ha betydning for både bønder og byfolk, matvaregrossister og matsvinn, matproduksjon og matkonsum.
– Matsystemene kan brukes som et viktig verktøy for den grønne omstillingen. En transformasjon av matsystemene våre har stort potensial for å redusere utslippene, men også for sosial rettferdighet og velferd, sier Stefanos Fotiou, FAO, til Nordisk råd og Nordisk ministerråd.
Matauk og matberedskap er ekstremt viktig i et land som er så lite selvforsynt som Norge, og Bybonden vil at vi i Vestland skal være modige på dette feltet. Gjennom hundrevis av arrangementer blir folk tryggere og bedre på å dyrke noe av sin egen mat, uansett om det er som enkeltmennesker, skoler, institusjoner, nabolag eller på arbeidsplassen. Effekten av dette er langt større enn familiens egenproduserte gulrot. Vår erfaring er at ved å forsøke å dyrke noe av sin egen mat får en langt større forståelse for hvilken jobb som skal til for at vi får mat på bordet. Det resulterer i at man blir bedre rustet for å bruke kjøpekraften med respekt og forståelse for lokal, bærekraftig produksjon, fremfor å alltid velge billigste pris. At folk flest dyrker litt selv kan hjelpe de profesjonelle bøndene og matprodusentene rundt oss.
Med tusenvis av arbeidstimer bidrar alle våre frivillige til fellesskapet
Å spise og å dyrke handler om så mye mer enn råvarene. Det handler også om sosial bærekraft: Om inkludering, om å motarbeide ensomhet, om å gi lik tilgang til å lage og spise sunn, ekte mat. Om menneskemøter, matopplevelser, matkultur og det handler om fellesskap. Dette fellesskapet er det som gjør det mulig å drive Lystgården som i dag. Griegs gamle sommerhus er et bygg med kultur og historie i veggene. Det har blitt pusset opp på dugnad av hundrevis av frivillige, og i dag fylles huset og hagen med hundrevis av arrangementer hvert år. Det hadde ikke vært mulig å få til uten grasrotens enorme dugnadsånd. Hagen og huset vedlikeholdes og utvikles av frivillige, samtidig som både langbordsmiddager og markeder kan ha en fleksibel, inkluderende prismodell fordi det er frivillige på jobb. Disse tusenvis av arbeidstimene og det enorme engasjementet løfter alt av prosjekter i Lystgården, og de som har støttet økonomisk får en uvurderlig merverdi for bidragene. Med kombinasjonen av dedikert frivillighet og engasjerte ansatte når pengene langt.
Mat driver den grønne omstillingen: Å spise er komplekst
Som et senter for mat og urbant landbruk har vi muligheten til å samle produsenter, gartnere, kokker, politikere, folk som spiser, bønder og fagfolk innenfor byutvikling og landbruk. Vi snakker ikke så mye om kosthold og ernæring, men dyrking og mat henger sammen med folkehelse og beskyttelse av naturen. Når nye kostholdsråd endelig skal bidra til både god folkehelse og til at samfunnet blir mer bærekraftig, da blir det viktig å være de lokale matprodusentenes ambassadører. Hvordan bør vi spise for å bedre egen helse, men også bidra til en sunnere planet?
– Å endre kostholdet er det enkelttiltaket som har størst potensial for å redusere utslippene våre, sier João Campari fra WWF (Nordisk råd og Nordisk ministerråd).
Bybonden jobber for matauk, matkunnskap, matkultur og matsikkerhet. Hva som er bærekraftig å spise, avhenger blant annet av hvordan og hvor maten er produsert, av klima, frakt, forbruk, matsvinn, prosessering, dyrking, mennesker og ressursgrunnlag. Å spise er komplekst, men ifølge Bybonden er det viktig at kostholdet vårt i Norge blir tydeligere koblet til det vi selv kan produsere. Man kommer ganske langt om vi spiser ekte mat og vi vet hvor maten kommer fra. Da trenger vi en kortere avstand mellom forbruker og bonde.
Lystgården er et hus for menneskemøter og opplevelser med fokus på urbant landbruk og mat. Med satsningsområdene jord, bord og ord, jobber Bybonde-teamet for å inspirere til handling for å skape den fremtiden vi vil ha. Med verktøy som mat og dyrking tilbyr vi deling av kunnskap, inspirasjon og opplevelser som fremmer økologisk og sosial bærekraft. På Lystgården møter du et miljø av mennesker, som alle jobber med FNs bærekraftsmål fra ulike innfallsvinkler. Et samlingspunkt med mye energi, og en stor delekultur innen ideer, erfaring og handling for miljøet.
