Nær 40 byutviklere, konsulenter, arkitekter og kommunale saksbehandlere samles i et rom i fire timer, uten en eneste plan- eller byggesak å være uenig om. Hva kan komme ut av det?
Ganske mye, om vi skal tolke stemningen etter samlingen som nylig fant sted i regi av Innolab.
- Denne workshopen representerer et paradigmeskifte i hvordan etaten kommuniserer med sine brukere og kunder. Ved å involvere de ansatte i etaten, forsterkes budskapet om at vi alle faktisk ønsker mye av de samme resultatene, og at avstanden ikke er så stor, sier Sturla Hjelmervik, leder i Bergen Næringsråds Ekspertgruppe Byutvikling.
- Det er fint å møte bransjen i en slik setting. Jeg har fått bekreftet at vi egentlig har ganske mange felles tanker og mål rundt arbeidet vårt, sier Tarje Wanvik, direktør i Plan- og bygningsetaten.
Planprosessene må bli bedre
Bakgrunnen for workshopen er en felles forståelse i Bergen kommune og blant medlemmene i Bergen Næringsråd om at plan- og byggesaksprosessene må bli bedre. Sist høst ble en brukerundersøkelse presentert, og resultatet var nedslående. Næringsaktørene mener at prosessene er uforutsigbare, de tar for lang tid og de savner likebehandling.
Plan- og bygningsetaten (PBE) og Bergen Næringsråd sto sammen bak undersøkelsen. Det var en forutsetning at partene i fellesskap også skulle prøve å forbedre prosessene. Gode diskusjoner gjennom høsten og vinteren viser at både kommunale og private aktører kan ha godt av en bedre forståelse av hverandres roller. Da er det nødvendig å møtes, uten at en vrien reguleringsplan ligger på bordet.
- Vi ble enige om å samle folk fra etaten og næringslivet i en workshop. Vi ville snakke om konkrete problemer, men også gi hverandre en mulighet til å bli bedre kjent og å bygge litt mer tillit, sier Espen Børhaug i Bergen Næringsråd.
Kommunen må bli enig med seg selv
Alle problemer lar seg ikke løse på fire timer, men mange av deltakerne syntes dette var en løfterik øvelse.
- Det var veldig nyttig å utveksle erfaringer med både saksbehandlere i PBE, private utviklere og utbyggere. Det ga en dypere innsikt i hvilken hverdag den enkelte har, og hvor utfordringene ligger. Jeg tror vi har en felles oppfatning av at det er store muligheter for forbedringer hos alle parter, sier Merete Gunnes, avdelingsleder Bergen i TAG Arkitekter.
- Det er sjeldent at vi møter saksbehandlerne uten å diskutere en bestemt sak. Jeg hadde spesielt utbytte av dialogen med saksbehandler rundt roller. Jeg har reflektert mye rundt egen rolle i etterkant. Ansvaret for en tydelig dialog har vi felles, påpeker Linn Skjold, arealplanlegger i Arkitektgruppen Cubus.
Det er også en felles oppfatning at det er nødvendig med håndfaste forbedringer. En egen arbeidsgruppe i Bergen Næringsråd arbeider videre med dette i nær dialog med ledelsen i PBE. Etter workshopen peker flere på etatens ansvar for en samordning av kommunens til dels ulike synspunkter. Bymiljøetaten, Klimaetaten, Byantikvaren og Byarkitekten er blant dem som ofte og gjerne har meninger om plan- og byggesaker.
- En saksbehandler i PBE bør være prosessleder med et større ansvar for å koordinere innspill fra andre fagetater, og bruke fugleperspektivet til å lage gode kompromisser, mener Sturla Hjelmervik, som også leder Entra i Bergen.
Mats A Mastervik, daglig leder i Vill Plan, er enig:
- Det er et stort problem at tre-fire-fem etater åpent er uenige om mål og virkemidler. PBE må skjære gjennom i forkant av møtene og dermed skape mer forutsigbare prosesser. Mandat og organisering etatene mellom må endres.
Tarje Wanvik er enig i at det her kan finnes et forbedringspotensial.
- Vi må ta en mer aktiv og kritisk rolle som planmyndighet og ikke automatisk godta alle sektorinnspill. Vi må prøve å finne summen av disse.
Jorunn Nerheim, regiondirektør i OBOS, har et konkret forslag som vil skape bedre dialog underveis:
- Det må utarbeides felles milepelsplaner med flere treffpunkt mellom kommunen og tiltakshaver.
Forventingsbrist
Alle deler ønsket om bedre dialog, men flere av deltakerne er opptatt av at gode planprosesser først og fremst er kommunens ansvar.
- Der er en stor forventningsbrist i hvilken rolle Plan- og bygningsetaten mener at en saksbehandler skal ha, og den bransjen mener saksbehandleren må ha. Vi mener det er saksbehandler som må innta lederrollen i prosjektet på vegne av offentlig sektor. Konsulenten har lederrollen på vegne av privat sektor, sier Nancy Jøssang, daglig leder i Opus.
- Det er tydelig at alle partnere ser behov for en forbedring i prosessen. Bergen kommune sitter i en posisjon hvor de har kontroll over prosessen og tempoet, derfor har de det største påvirkningsmulighet. Jeg fikk inntrykk av at saksbehandlerne også mener at prosessene er veldig byråkratiske og at det trengs en mer aktiv tilnærming, med møter og dialog hvor framgang kan avklares. sier Montserrat Telseth, divisjonsdirektør i Rambøll.
Tarje Wanvik bidrar gjerne til å nyansere bildet.
- Jeg er enig i at det er et gap mellom forventningene som stilles til oss som kommune fra tiltakshavere, og det vi er rigget til å håndtere per i dag. Dersom vi skal bli prosessdrivere, må vi ha både mer ressurser og jobbe på en litt annen måte. Dette er noe jeg aktivt vil ta tak i framover, forteller direktøren.
Lederen i Ekspertgruppe Byutvikling har et helt konkret ønske.
- Jeg vil gjerne at vi i fellesskap lager en plan for implementering av de viktigste funnene som både bransje og etat er enig om. Det hadde vært en fin markering om vi sammen kan signere en endringsplan med fem helt konkrete forbedringspunkter, foreslår Hjelmervik.
Nancy Jøssang mener det er viktig at forbedringer kan måles.
- Det er litt trasig at vi bare måler saksbehandlingstid. Det vil være langt mer motiverende å tallfeste viktige mål for utviklingen av byen. Vi må måle antall nye boliger regulert og gjennomført, antall nye byrom i ulike kategorier og kvaliteter og antall nye arbeidsplasser. En bedre byutvikling er jo det vi alle ønsker oss.
