- Kompetansemangel er ikke bare et isolert problem for den enkelte bedrift eller sektor, det er en utfordring som kan ha store konsekvenser for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling, mener næringspolitisk rådgiver Ann-Kristin Kristoffersen i Bergen Næringsråd. Kristoffersen er ansvarlig for kompetanse i Bergen Næringsråd, og er vår representant inn i blant annet Kompetanseforum Vestland.
Taper kunder og markedsandeler på grunn av kompetansemangel
Tilgang på̊ riktig kompetanse er en kritisk faktor for enhver regions evne til å konkurrere i dagens stadig mer globaliserte markedsplass. Med dette som bakgrunn har Bergen Næringsråd nylig gjennomført en kartlegging av kompetansebehovet i våre medlemsbedrifter.
Svarene vekker bekymring. Hele 65% av Bergen Næringsråds medlemsbedrifter rapporterer at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov, hvorav 10,8% sier at dette gjelder i stor grad.
41,5% av bedriftene har skrinlagt eller utsatt utvidelse av sin virksomhet på grunn av manglende kompetanse
Når det gjelder konsekvensene av et udekket kompetansebehov, sier 53% av bedriftene at de har tapt kunder eller markedsandeler. Videre sier 41,5% at de hadde har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten.
- Som bedriftsleder er det svært krevende å skulle ha et udekket kompetansebehov over lang tid. Konsekvensene for både små og store bedrifter kan bli svært store. Det handler om tapte inntekter, redusert aktivitetsnivå eller i verste fall konkurs, sier Ann-Kristin Kristoffersen.
Å heve kompetansen til ansatte er ikke en quick fix
For å kompensere for manglende kompetanse peker to alternativer seg ut i kartleggingen. Det ene, med ca 60%, er å ansette nye personer som allerede er i det norske arbeidsmarkedet. Dette er bekymringsfullt fordi arbeidsledigheten er rekordlav, noe som gjør det vanskelig å finne nye ansatte for å dekke det bedriftene konkret har behov for.
- For bedriftene ligger deler av svaret i økt arbeidsdeltakelse. Det handler om å inkludere alle som ønsker på en aktiv og god måte. Både unge som står utenfor arbeidslivet, men også bruke eldre arbeidstakere og personer med nedsatt funksjonsevne.
Internasjonal rekruttering kan også bidra til å tette kompetansegapet, mener Kristoffersen.
73,4% av de spurte bedriftene mener at det å heve kompetansen til dagens ansatte er det mest effektive og lønnsomme. Dermed er det viktig at etter- og videreutdanningene treffer markedet.
Et klart flertall, 74,5%, sier at de har behov for å etter- og videreutdanne sine ansatte.
Videre ser vi at 81% er villig til å finansiere kompetansehevende tiltak. Tallene viser også at et flertall av bedriftene mener at fleksibilitet er viktig i etter- og videreutdanningen. I tillegg er hele 75,5% villig til å la ansatte ta etter- og videreutdanning i arbeidstiden.
Dette viser at det er en positiv holdningsendring på gang i bedriftene. Tidligere har mange ment at man MÅ ta etter- og videreutdanning etter arbeidstid, noe som kanskje har gjort det mindre aktuelt for mange.
Bedriftene har behov for at de ansatte tar etter- og videreutdanning, de er villig til å finansiere det og la dem gjøre det i arbeidstiden
Digitalisering en driver for ny kompetanse
Digitalisering er den viktigste driveren for endrede kompetansebehov i bedriftene. I forlengelsen av kompetansekartleggingen ble det derfor også utarbeidet og gjennomført en «Kartlegging av digital modenhet på Vestlandet 2024».
Denne undersøkelsen satte fokus på digitale strategier, eksisterende og ønsket kompetanse, i tillegg til kunstig intelligens.
Den nest største kompetansebehovet er digitalisering av verdikjede, som har steget fra 45% til 52% siden forrige undersøkelse i 2019.
På de siste fem årene har behovet for kompetanse på kunstig intelligens steget fra 45% til 64%.
34% av de spurte oppgir at de tilbyr KI-relatert opplæring til sine ansatte. Det at en så stor andel av respondentene satser på KI, sender et klart signal om at bedriftene har en tro på at dette vil være lønnsomt for dem.
Se Johanna og Idunns presentasjon her
Om kartleggingen
Hensikten med kartleggingen har vært å identifisere mangler, forstå̊ årsaker og få kunnskap om hvilke utdanningsløp som bør tilbys i fremtiden. Ved å belyse kompetansebehovet ønsker vi å bidra til økt bevissthet om viktigheten av å investere i utdanning, opplæring og kompetanseutvikling
Kartleggingen skal skje årlig, med noen endringer, slik at vi har et bedre sammenlikningsgrunnlag og forhåpentligvis ser en positiv endring på sikt.
Målet for oss er at dimensjoneringen av tilbudet i utdanningssektoren er i tråd med behovet for kompetanse hos næringslivet i vår region. Dersom vi skal være konkurransedyktig, både nasjonalt og internasjonalt, er det avgjørende at bedriftene har kompetanse de trenger for å lykkes.
