I 2015 klarte 193 land å enes om en global handlingsplan for å løse viktige problemer som verden står overfor. 17 ambisiøse mål ble vedtatt og fikk betegnelsen bærekraftsmål. Målene er vårt felles veikart for å redusere global fattigdom, for å sikre at flere barn får utdanning og bedre helsetjenester og arbeide for en inkluderende økonomisk vekst som tar hensyn til miljø og klima.
Et sentralt element ved bærekraftsmålene er at ingen skal utelates. Vi skal nå ut til alle. Og vi har ingen tid å miste: Ekstrem fattigdom skal utryddes. Samtidig skal vi bevare klodens bærekraft. Her vil Norge bidra betydelig, blant annet gjennom oppfølging av Paris-avtalen sammen med EU, klima- og skogsatsningen, og ressurser til globale klimafond.
Vi skal sikre fredelige samfunn og rettigheter for alle – ikke minst kvinner og jenter. Mål nummer 16 om godt styresett er en viktig nyvinning i 2030-agendaen. Fremme av godt styresett og menneskerettigheter, arbeid mot korrupsjon og kapitalflukt, og engasjement for fred og konfliktforebygging står sentralt i Norges internasjonale politikk. Og ikke minst er utdanning og helse for kvinner og barn blant våre viktigste internasjonale satsingsområder.
Målene forplikter alle land til innsats, enten de heter USA eller Uganda, Norge eller Nicaragua. Selv om Norge er et velutviklet land som allerede ligger godt an til å målene, følger regjeringen aktivt opp politikkområder der også vi har utfordringer. Mange unge her i landet fullfører ikke videregående skole.
Mange står utenfor arbeidslivet. Utdanning og arbeid, særlig for ungdom, er særdeles viktige mål for regjeringen. Satsing på hav og marine ressurser er et annet helt sentralt område som prioriteres av regjeringen i vår oppfølging av bærekraftsmålene. Bærekraftig ressursforvaltning i hav og på land viser hvordan det nasjonale og internasjonale er tett sammenvevd. Regjeringen var tidlig ute med å integrere bærekraftsmålene i politikken vår. Et ansvarlig departement er utpekt for hvert av de 17 bærekraftsmålene. Alle departementene rapporterer om oppfølgingen av målene de har ansvar for i sine budsjettdokumenter som Finansdepartementet oppsummerer i Nasjonalbudsjettet. Norge var også blant de første landene som rapporterte til FN om vår oppfølging av målene.
Det er gjennom partnerskap og samarbeid at vi kan oppnå de beste resultater. Det er derfor gledelig at flere aktører i Norge nå tar eierskap til FNs bærekraftsmål. Jeg opplever at flere ledende norske selskaper arbeider strategisk med bærekraftsmålene. Enkelte kommuner, som nye Asker, har integrert bærekraftsmålene i sin planlegging. Og frivilligheten og idretten, som Norway Cup, følger opp med sterkt engasjement overfor barn og unge.
Målene tilhører oss alle og må nås gjennom at hver og en bidrar på sine områder. For eksempel gjennom sivilt samfunn, idrett og kultur, akademia, offentlig sektor, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, og ikke minst privat næringsliv. Næringslivet er selve muskelen i arbeidet, og en suksessfaktor for å nå målene. Som leder for pådrivergruppen for FNs bærekraftsmål har jeg blant annet tatt med meg bærekraftballen rundt i verden. Med den åpnes dører for å få målene på dagsorden. Det neste skrittet er forpliktelse. Bærekraftsmålene er globale, men innsatsen må gjøres lokalt og alle har en rolle. Nå er det opp til dere. Alle må bidra, så nå er det bare å ta ballen videre!
