- Hittil har ordningene vært for smalt innrettet, mener Ivar Vogt, leder i Ressursgruppe Kultur og opplevelse. - Det har i stor grad vært fokusert på bortfall av billettinntekt, men uten mulighet for å få kompensert leverandørene. Leverandørene har heller ikke hatt mulighet til å søke direkte på sine tap. Dermed har regjeringen kun truffet en liten del av kulturnæringen.
- Det som må rettes opp i er at ordningene må treffe hele næringskjeden. I kultur er man ekstremt tett knyttet sammen, enten det er tekniske leverandører, spillesteder, management, booking osv. som har null i inntekt og ingen steder å søke.
Er det mangel på kunnskap på hvordan kulturbransjen er skrudd sammen som er årsaken?
- Jeg er litt usikker, for mange av de nasjonale organisasjonene i de ulike fagfelt har vært nokså samstemte i dialog med myndighetene i forhold til hvordan ordningene bør innrettes, men de har ikke blitt hørt. Om det er mangel på kunnskap eller dårlig hørsel vet jeg ikke forteller Vogt.
Det er nå vi begynner å kjenne på konsekvensene av nedstengingen. Man får ulik praksis og det er uklar juss på området. Eksemplene med Forsvarsbygg og Statsbygg rundt i landet, der eksempelvis Bergenhus festning krever penger fra Bergen Live for en avlyst festival etter pålegg fra Staten. Det er merkelig når staten sitter i begge ender - det blir paradoksalt. Samtidig sier det seg selv at akkurat det eksempelet bør kunne løses ganske enkelt, men jeg tror det vil dukke opp mange lignende saker fremover som ikke blir like enkle.
Scenene lider mest
Daglig leder i Kultur Vest, Charlotte Spurkeland, representer mange av de større, offentlig finansierte kulturinstitusjonene. Blant dem er Festspillene i Bergen, Kode, Grieghallen og mange flere. Hun opplever situasjonen som dramatisk.
- Hele målet med kunst og kultur er å levere gode opplevelser for publikum. De fysiske begrensningene gjør jo at man ikke kan holde utstillinger, forestillinger, konserter eller lignende, det blir ganske dramatisk i seg selv. Men det er fint å se hvordan mange aktører er flinke til å snu seg rundt. Festspillene laget en heldigital festival, gratis og tilgjengelig for alle. Mange har klart å rigge seg godt og lærer seg nye måter å nå ut til publikum på. Det er en oppside. Men det er mange nedsider.
- En annen ting som legger en demper er det internasjonale aspektet. Kulturutveksling blir tilnærmet umulig når en ikke kan få besøk av en internasjonal operasanger, musiker eller artist. For Bergen som internasjonal kulturby betyr disse restriksjonene at det blir store konsekvenser for den kunstneriske utviklingen, sier Spurkeland.
- Men det er kulturarenaene som f.eks USF Verftet og Grieghallen - alle steder med en scene der kunst fremføres - som sliter ekstra. De faller mellom to stoler, utenfor alle kompensasjonsordningene. Det er her de største utfordringene ligger nå, forteller Spurkeland.
En av aktørene som virkelig lider er Ole Bull Scene. Teatersjef Sølvi Rolland kjemper for å redde kulturhuset fra konkurs.
- Vi kan søke på kontantstøtten, men de andre ordningene treffer ikke. Når f.eks oppsetninger er produsert av andre, men skal fremføres hos oss, faller vi utenfor kriteriene. Vi er et privat teater som lever av næringskjeden i forhold til det vi holder på med. Dvs mat og drikke, garderobe, leieinntekter, kurs og konferanse. Når kulturministeren sier de skal dekke kiosk og parkering for idrett så er det det samme, men vi får ingenting. Det er denne inntekten som gjør at vi kan drive talentutvikling, satse på humor og underholdning og tilgjengeliggjøre kultur. Hele omsetningen har falt vekk, og det finnes ingen ordninger der vi kan søke, sukker Rolland.
