- Jeg savner til og med folkemøtene. De er krevende, men alltid interessante, sier Mette Svanes. Så er da direktøren borti farligere saker, også. Hun synger jo i kor.
_____________________________________________
Navn: Mette Svanes
Tittel: Direktør
Organisasjon: Bergen kommune
Bransje: Plan- og bygningsetaten
______________________________________________
- Jeg har respekt for at store planer og prosjekter møter motstand. Jeg aksepterer at folk gir uttrykk for sterke meninger uten å være eksperter på byutvikling. Men jeg tror kanskje at motstand mot et prosjekt ofte egentlig er motstand mot forandring. Den deler jo de fleste av oss.
Mye er som før
Den direkte kontakten med bergenserne er noe av det Mette Svanes har savnet mest av alt siden 12.mars. Man skulle kanskje tro at det digitale friminuttet vi står i akkurat nå fikk kjeftingen på kommunens saksbehandlere til å stilne.
- Saker behandles like raskt som før. Møter går etter planen, selv om de oftest er digitale. Og kjeftingen finner veien opp i Autogården, forsikrer direktøren for de 225 ansatte i plan- og bygningsetaten.
Det mangler ikke på sterke meninger, korona eller ei. Lang saksbehandling, feil saksbehandling. Ikke høyt nok eller altfor stort. For mye bil, for lite sykkel. Eller omvendt. Og så Bybanen, da.
- Men det siste halvåret har vi også fått mye skryt fra byens private utviklere, som Bergen Næringsråd også representerer. De forteller om en etat som møter dem, som er tilgjengelig. Jeg vedgår gjerne at jeg setter pris på å høre slikt. Og det stemmer også godt med min og mine ansattes oppfatning av virkeligheten.
Daglige brev
Denne våren kom søknadene om små, private tiltak tidligere enn normalt. Pandemien ga folk litt mer fritid, og denne ble brukt på tilbygg og hageboder. Det skjedde samtidig med at mange ansatte måtte sjonglere mellom barnepass og saksbehandling, men lovbestemte frister ble overholdt.
- Vi var svært opptatt av å bidra til aktivitet i samfunnet, og hverdagene var preget av dette. Men jeg så også veldig tidlig at det oppsto et enormt behov for informasjon om små og store ting. Jeg sendte ut en epost til alle mine ansatte hver eneste dag fra mars og tett opp mot sommerferien. Flokken var jo der, selv om nesten alle satt på hjemmekontor.
Etter sommeren ga mange tydelig uttrykk for at det nå var nødvendig å treffes. En stund så det jo også ut som om ting skulle bli nesten normalt.
- Nå kjenner mange på en slitasje, en tretthet. Digitale quizer og fotokonkurranser er fint, men folk savner noen å spise lunsj med. Det er veldig vanskelig å finne erstatninger for menneskelig kontakt. Jeg er litt bekymret for arbeidskulturen i etaten vår, samholdet som vi er så stolte av. Vi planlegger en etatsdag i oktober, men akkurat nå ser det mørkt ut. Samtidig er vi utrolig heldige som har fast jobb og inntekt. Oppgaver som ikke forsvinner. Vårt engasjement for byen.
Kanskje er det derfor hennes ansatte underveis har funnet tid til å oppdatere bergenskart.no, Bergen kommunes digitale kartportal. Nå kan det kobles til Google Earth og andre tjenester. Her finner innbyggerne mye informasjon som de ikke lenger behøver å spørre saksbehandlerne om.
Kjipt å øve på Zoom
Mette Svanes leder en etat som lojalt må følge opp vedtak fra en annen engasjert gruppe – politikerne. Hun nøler litt når vi spør om alle vedtak er like enkle å forstå.
- De fleste vedtak fattes på bakgrunn av et solid saksgrunnlag. Vi ser sjelden at vedtak fattes i strid med klare faglige råd. Men vi kan nok fra tid til annen ha en litt annen tilnærming enn politikerne. Vi kan vekte ting litt ulikt.
- River du deg i håret når politikerne gjør litt uventede vedtak?
- Det har hendt.
Det er kanskje da hun har hatt mest bruk for Sola Fide, koret hun synger i. Men selv et kammerkor med tilhold i Søreide kirke må strekke armene i været. Å synge sammen er for farlig.
- Vi prøvde å øve på Zoom. Det var ganske kjipt. Å synge med to meters avstand gikk heller ikke. Nå avlyste vi nettopp en konsert, men vi kommer sterkt tilbake. Det er i alle fall min plan.
