Jeg ser - begeistring og samspill

Det er fredag ettermiddag, solen flommer over byen og allmenningene, byfjellene flammer i høstfarger, husvinduene i Fjellsiden blinker som diamanter og Vågen glitrer blått. Det myldrer av mennesker i alle aldre, farger og bekledning. Vi er på vei mot helg. Noen skal til fjells, noen til sjøen, andre igjen skal nyte bylivets mange kulturtilbud og uteliv. 

Alt er innen rekkevidde i denne lille metropolen. Denne lille vakre byen vår, stor nok til å gi oss et mangfold av opplevelser, jobb og utdanningsmuligheter. Liten nok til at det er kort vei mellom menneskene. Broer og infrastruktur har skapt vekst langt utover bymurene og mennesker forflytter seg daglig mellom sterke næringsklynger og arbeidsmiljøer, til og fra sentrum, til Ågotnes, Austevoll, Mongstad, Os…

Byen glitrer og vibrerer av liv og smil i den evige oktobersolen. Jeg tenker på avisoverskrifter, omkved og myter. Om «filialbyen», som forvitrer. Om "tilfeldighetenes by», som bygger og raserer uten tanke for estetikk og helhet. «Kranglefantenes by» som ikke en gang klarer å enes om hvor Bybanen skal gå. «Den arrogante byen» så full av seg selv, helt og uten tanke og omsut for sitt omland og gode naboer. «Misunnelsens by» som skuler og sutrer i avmakt mot oslomakten. «Den oppblåste, pompøse byen» som skryter og brauter uten å komme noen vei. «Den konservative, lukkede byen», med alle sine kjegleklubber, herreklubber og innavl. 

Jeg ser den ikke. Jeg kjenner ikke byen vår  igjen i disse beskrivelsene. Mulig jeg er blindet av denne evinnelige solen som blender oss dag etter dag.  

For jeg ser en by og en region i utvikling.

Jeg ser en by der godt samspill og dugnadsånd løfter frem alt i fra Sykkel-VM, bygging av MedieCity Bergen, til storslåtte planer om samling av verdens sterkeste marine forsknings- og næringsmiljøer.
Jeg ser helseklyngen som skal bygges på Årstadvollen og Science City vi vil bygge ved Florida. 
Jeg ser en by som har klart å utvikle flere nasjonale og globale næringsklynger, såkalte NCE’er og GCE’er enn noe annet sted i Norge. Dette har vi fått til gjennom å spille hverandre gode.
Jeg ser våre mange medlemmer og toppledere bruke av sin travle tid til felleskapets og byens beste. Og jeg møter politikere fra alle partier i posisjon og opposisjon som lytter, stiller opp og samarbeider.
Jeg ser vårt flotte Universitet kneise over byen, et nytt studentsenter og en nyoppusset, staselig universtitetsaula.
Jeg ser nybygget på Norges Handelshøyskole og flotte Campus Kronstad med Høyskolen som nå omfavner og går sammen med Haugesund og Sogn og Fjordane til hele Vestlandets Høyskole. Mer enn 35000 studenter og ansatte har sitt virke i byen. Kunnskapsprodusentene, den internasjonale forskningen, innovasjonskraften til morgendagens og fremtidens arbeidsliv.
Jeg ser de bråkete pubertale fadderukestudentene raskt utvikle seg til å bli dyktige, ansvarsfulle og engasjerte studenter som vitaliserer byen vår gjennom arbeid, liv og røre.
Jeg ser en by som huser verdens største sjømatselskaper, rederier som har overlevd generasjon etter generasjon nettopp fordi de har hatt mot, innovasjonskraft og vilje til endring. 
Jeg ser verdensledende teknologiselskap som med styrke kjemper seg fremover i motvind. De har alle bidratt til at vi har omskapt våre rike energiressurser til velferd for hele nasjonen. 
Jeg ser vi leder an innen el- bil og grønn skipsfart. En by som etter smertefull graving nå har bossavsug og fjernvarme og er el-bil by nr 1. 
Jeg ser en by som fortsatt har ambisjoner om å ha på den grønne ledertrøyen i Norge. 
Jeg ser byens befolkning som med hjerte og omsorg stilte opp i tusenvis under «Bergen Hjelper» da flyktningskrisen vokste frem.  
Jeg ser Raftostiftelsen som feirer 30 års jubileum, og som setter Menneskerettighetene på kartet vårt.
Jeg ser fantastiske Fargespill, som nå eksporteres til flere og flere byer, og som representerer den åpne, mangfoldige byen vår og forteller oss hvor mye mer vi kan bli når vi omfavner forskjellighet og leter etter ressursene i hverandre. 
Jeg ser en by som fostrer unge musikktalenter på løpende bånd. Bergensbølgen er slett ikke stilnet av. Den er snarere blitt konstant. 
Jeg ser mennesker som med vilje og mot løfter alt fra megakonserter på Koengen til Humorfestivaler.
Jeg ser en befolkning langt utover byens grenser, som heier og lar seg begeistre, røre og stille opp i tusentall, det være seg til konserter, seilskutefestivaler eller idrettsarrangementer. 
Jeg ser lidenskapen som får oss til å juble i glede og hulke i sorg når Brann vinner eller taper.
Klart vi går ikke lavmælte omkring og mumler i skjegget når byens fremtid og utforming skal besluttes. Vi elsker byen vår, og uenigheten vår er direkte og uten omsvøp. Alle som har ledet endringsprosesser har og lært seg at motstand får oss til å tenke oss bedre om. Dette er med på å sikre de beste beslutningene til slutt. 
Jeg ser en by og en region full av kjærlighet, lidenskap og engasjement.
Klart vi står ikke stille på siden når vi feirer vår nasjonaldag. De som ikke ser at de pompøse, lange sløyfene, de høye hattene og trommene faktisk er mennesker som fortsatt kan livets største kunst – leken – ja, de må være blinde eller østlendinger som ikke har skjønt vår humor.   

Jeg sitter på Bybanen og ser byen gli forbi mens mennesker stiger av og på, og hører stemmen på bredt, mykt bergensk forteller oss at vi er kommet til Paradis, og snart kommer vi helt inn i den nye terminalen på Flesland, selveste Edvard Grieg flyplass, vår port til resten av verden. Og ute skinner fortsatt solen. #BergenLove