- Finansbransjen har fått en travlere hverdag og arbeider på høygir nå, sier Katrine Trovik, nestleder i Bergen Næringsråds styre og leder av Ressursgruppe Finans.
Ressursgruppe Finans har hatt flere ekstraordinære møter etter at korona-krisen startet, og gruppen følger markedsutviklingen tett og oppdaterer hverandre jevnlig på felles problemstillinger.
Finansbransjen har foreløpig ikke opplevd direkte negative konsekvenser som følge av korona-krisen. Det er ingen permitteringer og bortfall av aktivitet som i andre sektorer. Finansbedriftene arbeider tvert imot nå på høygir for å håndtere de utfordringer som korona-epidemien forårsaker i økonomien. Etter finanskrisen for mer enn ti år siden er det bygget opp både soliditet og likviditet i bransjen som gjør at den står støtt. Myndighetene har dessuten vært raskt ute både med å gi bankene utvidet låneadgang hos Norges Bank og å sette ned styringsrenten. Så finansnæringen er godt rustet til å gjøre sin del av jobben for å redusere de negative konsekvensene av nedstengingen så godt det lar seg gjøre. Men et større tilbakeslag for norsk økonomi vil på sikt ha negative effekter også for finansbransjen, og vi ser jo allerede nå at blant annet forventninger om økte utlånstap senker markedsverdien av bankene.
Hva kjennetegner hverdagen i finansbransjen akkurat nå?
- Høyt aktivitetsnivå. Mange som jobber fra hjemmekontor. Fokus på kundedialog og operative oppgaver knyttet til den usikre situasjonen. Dette er stikkord for mange. Ellers er det noe variasjon. Forsikringsbransjen fikk den første bølgen med å håndtere avlyste reiser. Kapitalforvalterne har orientert seg i markeder med stort fall og med stor pågang fra kunder. Bankene har måttet forholde seg både til personkunder og bedriftskunder med renteendringer og avdragsutsettelser. Det er også etterhvert blitt en del pågang etter låneordningene med statlig garanti.
Virker låneordningene som de skal?
- Litt tidlig å si. Det er nok nyttig for noen, men ikke alle anser mer lån som en god løsning. For bedrifter som har fått varige tap er nok kontantstøtte bedre. Låneordningene skal rettes mot de bedriftene som er levedyktige på sikt og det er opp til bankene å vurdere dette. Det er dessuten viktig at kapitalen når ut raskt, mange bedrifter har umiddelbare behov for likviditet. Det er mitt inntrykk at bankene setter inn store ressurser på å behandle søknadene fortløpende, men foreløpig er et begrenset antall lån innvilget. Her må utviklingen følges tett for å sikre at kapitalen når frem til de bedriftene som trenger det.
Er det andre finansielle virkemidler du mener er gode?
- Utover låneordninger og kontantstøtten som går til små- og mellomstore bedrifter, er det viktig at vi nå ivareta vekstbedrifter og gründere. Det er allokert en mindre pott til inkubatormiljøer, og Investinor og Innovasjon Norge har fått ekstra midler. Også her er tid en avgjørende faktor, og det må settes fullt trykk for å få krisemilliardene i arbeid. Ellers både tror og håper jeg at de ulike institusjonene, både de offentlige og de private, vil samarbeide tett slik at flere av virkemidlene kan kombineres. Det har man god tradisjon for allerede, for eksempel bankens samarbeid med Innovasjon Norge om vekstgarantiordningen.
Hva kan vi gjøre på lengre sikt for at næringslivet skal komme sterkt tilbake?
- Vi har i kjølvannet av oljekrisen hatt høy bevissthet om at vi må få frem flere sterke næringer og gjøre Norge mindre oljeavhengig. Dette er ytterligere aktualisert. Selv om den ekstremt lave oljeprisen nå kanskje er midlertidig, må vi bruke ressurser på å få flere verdiskapende bedrifter som er konkurransedyktige innen fremtidsrettede løsninger og teknologier. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at det er privat sektor som nå rammes økonomisk av korona-krisen, og at offentlig sektor er relativt skjermet hvis vi ser bort fra alle som blir berørt i førstelinjen. Det er viktig at vi på sikt ikke øker offentlig sektors andel av økonomien ytterligere.
Er det noe som har overrasket deg under krisen?
- Jeg er overrasket over hvor raskt vi alle har tilpasset oss digitale møteverktøy og hvordan vi klarer å løse de viktigste arbeidsoppgavene effektiv fra hjemmekontor. Selv om webinarer og skype-møter fungerer utmerket, savner jeg likevel å treffe folk og å kunne ta del i nettverksbygging på ulike møtearenaer. Jeg er også positivt overrasket over hvor dyktig myndighetene har kommunisert og spilt sammen med andre aktører i arbeidet med å få på plass målrettede tiltak. I dette arbeidet er også ulike parter og organisasjoner inkludert, blant annet vi i Bergen Næringsråd.
Hvordan er din egen arbeidshverdag blitt endret?
- Jeg fikk en friere rolle etter at jeg sluttet i DNB, så hjemmekontor var jeg allerede blitt vant til. Ellers er det høy aktivitet i de styrene jeg sitter i, og stort fokus på å håndtere krisen, enten det er i Bergen Næringsråd, på DNS, i Arven eller i de ulike finansinstitusjonene jeg er engasjert i. Men det er ganske store variasjoner mellom hvilken situasjon alle disse står i. Koronakrisen rammer ikke alle likt.
Har hverdagen din endret seg på andre måter?
- Jeg har en sønn som bor i London og jobber for Oljefondet som nå har fått anledning til å ha hjemmekontor hos oss. I tillegg har min datter som gjør ferdig masteroppgaven funnet ut at det er greit med kombinert kontor og barnepass, så vårt yngste familiemedlem på snart 6 måneder er også innlemmet i fellesskapet. Det er koselig å ha etablert et lite bo- og arbeidskollektiv i familien. På den annen side har vi to 90-åringer i familien, og jeg synes det er trist og tøft å se hvordan de eldre nå blir enda mer isolert i den situasjonen som har oppstått. Så hverdagen har nok endret seg i forhold til den nærmeste familie både på godt og vondt.
