One Ocean Week
På et havvindseminar under One Ocean Week slapp Equinor nyheten om at det ikke lenger er realistisk å gjennomføre det store Trollvind-prosjektet utenfor Bergen innenfor den tidsrammen selskapet hadde sett for seg. På arrangementet presenterte Bergen Næringsråd, med flere partnere, en analyse som viste at Trollvindprosjektet kan gi vestlandsregionen en ledende konkurranseposisjon i det flytende havvindmarkedet.
Equinor lanserte i fjor ideen om å bygge en flytende havvindpark med en kapasitet på én gigawatt som skulle gi strøm til plattformene på Troll- og Oseberg-feltene, og samtidig inn til landnettet i Bergensområdet. Det flytende havvindprosjektet var planlagt oppstart i 2027 hvis regjeringen sikrer konsesjon til prosjektet. Selv om tidslinjen forskyves er Trollvind-prosjektet viktig for elektrifiseringen av sokkelen og havvindindustrien i regionen, viser analysen som er laget av EY på bestilling av Bergen Næringsråd, Vestland Fylkeskommune, GCE Ocean Technologies, Invest in Bergen, NHO Vestland og LO Vestland.
Fra pilotprosjekter til storskala
Leverandørindustrien i Norge er klare til å omstille seg til havvind, og har allerede startet i storskalapiloten Hywind Tampen. For å møte våre ambisjoner om grønn omstilling, er vi avhengige av at nettkapasiteten og krafttilgangen bedres. Det er her havvinden kommer inn som en bidragsyter. Energikommisjonen mener vi burde nå 5-20 TWh fra havvind innen 2030, og understreker viktigheten av å komme i gang med utbyggingen raskest mulig. Totalt sett har Norge ambisjoner om å tildele konsesjoner for 30GW innen 2040, men hva som vil bli produsert i disse områdene før 2040 er usikkert.
For å være konkurransedyktige og innovative er det viktig at Norge står i spydspissen når det kommer til innovasjon innen havvind: Det foregår nemlig et massivt globalt kappløp der det forventes store investeringer inn mot havvind frem mot 2030. Samtidig er ambisjonsnivået i Norge vesentlig lavere enn i andre land, der for eksempel Storbritannia forventer en vekst i installert kapasitet i tidsrommet 2022-31 på 27%, mot Norges 3%.
Fremtidssikring mot kraftunderskudd
Statnetts analyser viser at Norge går mot et kraftunderskudd så tidlig som 2027 dersom vi ikke får inn ny kraftproduksjon. I tillegg viser analyser fra Grøn region 2021 at den anstrengte kraftsituasjonen i landet gjør at vi har betydelig verdiskaping på vent. Rundt 83prosent av de grønne innovasjonsprosjektene i fylket er kraftkrevende, og Statnett og BKK har planlagt og iverksatt flere tiltak for å bedre situasjonen.
Det har ikke blitt belyst nok hvordan regionen vår står klar til å bidra med bedrende tiltak: Vi har alle forutsetninger for å ta del i havvindmarkedet, og har leverandørkompetanse i nesten hele verdikjeden: Fra utvikling og prosjektledelse til installasjon, drift, vedlikehold og avvikling. Hele livssyklusen kan tas hånd om omtrent utelukkende av regionale leverandører og tilbydere. I tillegg ligger flere av basene i Vestland posisjonert for økt aktivitet i forbindelse med økt satsing på havvind, blant annet i Florø, Gulen, Askøy og Stord.
I tillegg til de potensielle leverandørene som står klare til å bidra der de kan, har vi også allerede skaffet oss en unik posisjon for videre vekst. Prosjektene Hywind Scotland, Hywind Tampen og SeaTwirl har hatt norske bidragsytere med base i Vestland, som for eksempel Equinor, Norsea, DOF Subsea og Westcon. Disse prosjektene og erfaringene som er gjort danner et solid grunnlag for videre vekst.
Samarbeid er nøkkelen
En vellykket havvindsatsing vil spille på styrkene til leverandører i flere verdikjeder og ledd. Her blir det ikke bare samarbeid i Vestland, men også utover fylkets grenser. Ved storskalaproduksjon vil også kostnadene synke over tid: Det regnes med at flytende havvind vil synke til samme kostnadsnivå som bunnfast havvind over tid. For at vi skal realisere kostnadsreduksjoner som dette er det viktig at innovasjon og samarbeid mellom aktørene er på plass så fort som mulig.
Trollvind blir en game-changer
Prosjektet Trollvind vil kunne styrke konkurranseposisjonen til Vestland ved at prosjektutviklere, partnere og leverandørindustrien etablerer kompetanse og erfaring innen havvind, og er sentralt for å kommersialisere og redusere kostnader i verdikjeden. Dette er noe leverandørindustrien vi har i Vestland allerede er i posisjon til å kunne tilby. Estimater viser at Trollvind-prosjektet vil ha en CAPEX på mellom 37-50 milliarder kroner, der mye av dette bør tilfalle regionale aktører.
Trollvind vil kunne sikre at tilgangen på kraft blir bedre i Vestlandsregionen. Med en årsproduksjon på ~4,3 TWh vil prosjektet også være bidragsytende til Kraftløftet. Dette er dog kun mulig dersom det blir gjort forbedringer av det eksisterende nettet: Økt nettkapasitet vil være den avgjørende faktoren for at verdiskapingen på vent skal kunne nyttiggjøre seg av effektene fra Trollvind.
En annen sentral faktor som argumenterer for at Trollvind bør bygges er at de fleste anleggene som produserer strøm ligger lengre øst i Vestland, samtidig som industriproduksjonen står for omtrent 1/3 av forbruket i regionen. Trollvind vil korte ned på reiselengden for strøm, og reduserer krafttapet over distanse. Dette har både klimamessige og økonomiske fordeler på både kort og lang sikt.
Et større, grønt fotavtrykk i Europa
Med Trollvind-prosjektet vil leverandørindustrien i Vestland være bedre rustet til å ta en større andel av det voksende globale markedet. Regionens aktører har allerede erfaringer og kunnskap innenfor offshorenæringen, og supplerer med spesifikk kompetanse fra havvindprosjekter. Slik kan vi styrke konkurransekraften og attraktiviteten til vestlandske bedrifter innen kompliserte offshoreoperasjoner, spesielt havvind.
Norske leverandører kan i følge flere rapporter være bidragsytende til å bygge ut ca. 2,5 GWh med havvind årlig, og en realisering av Trollvind-prosjektet vil kunne gi vestlandske leverandørbedrifter muligheten til å delta i denne utbyggingen, og vil også kunne bidra til sikring av arbeidsplasser og verdiskapning for regionen.
