Norsk handel blør. Arbeidsplasser forsvinner og butikker går konkurs – også her vestpå. Regjeringen hevder at de satser på norsk konkurransekraft, men de kan umulig ha skjønt hvilke krefter som er løs. Hvor lenge har de tenkt å sponse utenlandske nettaktører?
Av
Stig Ryland, Ressursgruppe Handel og Service i Bergen Næringsråd
Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare
Den tradisjonelle grensehandelen, der nordmenn reiser på dagsturer over grensen for å handle, er ikke bare et østlandsfenomen. I en undersøkelse gjennomført av Norges Handelshøyskole svarer hele 35% av hordalendingene at de har vært på handletur i Sverige. De fyller bagasjerommet med godis, brus og mat, og kjøper gjerne alt fra sportsutstyr til byggevarer i tillegg. Grensehandelen utgjør allerede over 15 milliarder i året, men den største trusselen kommer fra den digitale grensehandelen. Langt flere setter seg nemlig ned i sofaen for å handle, og får varene sendt hjem til seg.
I 2014 sørget FRP for at Sarpsborg-Svinesund ble den første vegstrekningen i Norge med en fartsgrense på 110 km/t. Samme år bestemte regjeringen seg for å øke det momsfrie beløpet som nordmenn kan handle for i utenlandske nettbutikker fra 200 til 350 kroner. Det var ikke bare svenskene som fikk grunn til å juble over regjeringens nye avgiftspolitikk. En rekke utenlandske aktører har siden spesialisert seg på å selge brus, snop og andre varer under grensen for momsfritak, og hordalendingene er storkjøpere. Butikkansatte i Hordaland forteller om hyller fulle av post-i-butikk-pakker, der vi hamstrer kilovis med brus, snop og andre billige nettvarer.
Ferske tall fra SSB viser at nordmenn brukte 18,4 milliarder kroner på kjøp av utenlandske varer under 350 kroner i fjor. Den svenske aktøren Maxgodis har økt omsetningen med 260 prosent siden årsskiftet, og den største veksten kommer fra Vestlandet. Regjeringens handelspolitikk har åpenbart hatt en effekt på nordmenns handlemønster, men neppe slik regjeringen hadde tenkt seg. En ny rapport fra Menon Economics viser at hvis regjeringen fjerner 350-kroners-grensen, kan vi oppnå statlige inntekter i milliardklassen og økt sysselsetting tilsvarende minst 2 000 arbeidsplasser. I tillegg kommer den tradisjonelle grensehandelen. En annen rapport fra Menon Economics viser at nordmenns handleturer til utlandet i 2017 førte til tap av 11 750 arbeidsplasser, et tap på 7,8 milliarder i verdiskaping og minst 4,9 milliarder i offentlige inntekter fra skatter og avgifter!
Da avgiftene på sjokolade, sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer økte dramatisk ved årsskiftet, var jubelen fra svenskegrensen hørbar helt til Festplassen i Bergen. Det norske statsbudsjettet var ren godis for svenskene. Jubelen stilnet ikke da regjeringen nylig i sitt forslag til statsbudsjett for neste år, foreslo å reversere avgiften på sjokolade og andre sukkervarer. En fortsatt skyhøy avgift på alkoholfrie drikkevarer og ingen endring av momsfritaket sørger for at både den digitale og den tradisjonelle grensehandelen går fete dager i møte.
For norsk handel smaker dette alt annet enn søtt. Mens konkurstallene øker, velger regjeringen å fortsette med å sponse utenlandske nettaktører. Konkurranseulempen mot utenlandske aktører er åpenbar. Handelen har selv foreslått løsninger som gir mindre grensehandel, flere arbeidsplasser og høyere inntekter til staten. Det er ubegripelig at regjeringen har råd til å takke nei.
