Onsdag 19. juni ble en av de viktigste sakene i lokalpolitikken behandlet i Bergen bystyre, kommuneplanens arealdel (KPA). Denne planen bestemmer hvor og hvordan vi kan bygge byen vår. Planen ble som antatt vedtatt. Det burde den ikke ha blitt.
KPA er svært viktig for næringslivet i Bergen, og har derfor vært en toppsak for Bergen Næringsråd og ressursgruppen for byutvikling. Gjennom de siste årene mens planen har blitt utarbeidet og vært på høring har vi spilt inn mange endringsforslag og gått i dialog med kommunen. Vi ser dessverre at vi har fått svært lite gehør for våre innspill. Planen er, etter vår mening, ikke bra for hverken byutvikling, næringslivet eller Bergen.
Vi deler helhjertet byrådets ambisjoner om en grønn og bærekraftig byutvikling. Innholdet i KPAen har imidlertid ikke de verktøyene som skal til for å nå dem. Våre synspunkt og innspill som har blitt formidlet både byråd og byråkrati i lang tid kan oppsummeres som følger:
1. Det vedtatte forslaget svarer ikke på den politiske bestillingen om en forenklet plan eller statlige retningslinjer og lovverk.
En kommuneplanens arealdel skal være en overordnet og strategisk plan, ikke en detaljert regulering. Grunnen for dette er at en KPA er juridisk bindende og da setter rammene for alle andre planer man skal lage, som områdereguleringer og detaljreguleringer. Konsekvensen er at man fjerner demokratisk makt og mulighetsrom fra politikerne i byutviklingen til administrasjonen og fylkesmannen.
En plan som er så detaljert og juridisk bindende blir ufravikelig i både byråkratisk og politisk behandling. Dette vil skape urealiserbare prosjekter og lange saksbehandlingsprosesser. Dette kan kun endres ved å vedta en ny KPA. Denne planen har vært i utarbeidelse siden 2013.
2. Det er viktig at det bygges langs gode kollektivtraseer. Denne KPAen fjerner imidlertid svært mange områder som tidligere har vært planlagt for annen boligutvikling enn leiligheter. Flere av disse områdene har svært god nærhet til gode kollektivløsninger nå og i fremtidige transportplaner. Planen vil øke utflyttingen fra Bergen til omegnskommunene. Jobbene i Bergen flytter seg ikke (forhåpentligvis), og man må kjøre mellom hjem og jobb. Da øker trafikken.
3. Planen skal, om den går i konflikt med gjeldende områdereguleringer og planer, ha forrang foran alle planer som er vedtatt før 2013. Planen er tilnærmet like detaljert som en områderegulering. Konflikter kan med andre ord garanteres. Dette betyr store problemer for blant annet Sandsli og Damsgårdsundet, som må gjøres om. Det betyr igjen store kostnader og lang ventetid på utvikling som trengs nå.
4. Den gjennomgående ordlyden i planen er rigid og bastant. Ord som «skal» og «må», «minimum- og maksimumsgrenser» brukes flittig. Dette burde blitt erstattet med ordlyd som legger til rette for gode vurderinger i konkrete saker. Nå er det ikke rom for vurderinger.
5. Saker som har stor betydning og lang tidshorisont har historisk hatt bred politisk forankring i Bergen. Dette for å sikre god forutsigbarhet. Denne KPAen hadde ikke en slik forankring og det er derfor svært usikkert hvor lenge man skal og kan forholde seg til denne planen.
Det mangler ikke på gode ambisjoner og mål den nylig vedtatte kommuneplanens arealdel. Skal man nå dem må politikerne, forvaltningen og næringslivet dra sammen. Det er slik byen vår historisk har blitt bygget. Denne planen fjerner mulighetene for gode samarbeid og vurderinger fra samtlige av partene.
