– Denne er ti år gammel. Tenk på alt som har skjedd siden denne dukket opp!
Lisbet Nærø, adm. direktør i Fana Sparebank og selverklært teknologientusiast, holder frem den aller første iPhonen. – Jeg har mange ganger stått i kø når nye dingser har blitt lansert. Til slutt havner de i mitt private, lille museum. Nå er den første iPhonen tatt frem og i bruk for å feire 10 års jubileet. Men kan du begripe at iPhonen ikke fantes for ti år siden? Det er en stor utfordring å redusere ulikheter i verden og forvalte jordens ressurser på en god måte. Lisbet Nærø har kullsvierens tro på at FNs bærekraftsmål ikke kan nås uten utstrakt bruk av ny teknologi. – Alle virksomheter kan bidra på sin måte. I Bergen har vi sterke forskermiljøer knyttet til klima og bærekraft. Vi har media- og visualiseringsklyngen Media City Bergen, hvor innovatører og forskere er samlokalisert med de store redaksjonene. Ved å kombinere kompetansen skapes enkle digitale verktøy som kan bidra til å motivere, inspirere og omsette store tanker og mål til aktiv handling. Gjerne via mobiltelefonen. Det er jo fantastisk, mener Nærø.
Mediebransjen er en bransje som har vært utsatt for enorme disruptive endringer. Det virker kanskje ikke slik, men sannheten er at det aldri har vært flere arbeidsplasser i mediebransjen i Bergen enn nå. De har bare fått et helt annet innhold, som følge av teknologiske endringer. Slik er det også i bransjen hun selv
tilhører. – Fana Sparebank har i dag like mange ansatte som for tre år siden, men organisasjonen har vært gjennom store endringer, og kompetansen er veldig annerledes. Slikt er krevende, men nødvendig. Det handler fortsatt om den gode kundeopplevelsen, sier banksjefen som kan sole seg i glansen av utmerkelsen «Norges beste kundesenter».
FinTech-klyngen i regionen er etablert i høst. Banker, finansmiljøer, forskere og teknologer samarbeider. Ambisjonen er å eksportere finansteknologi. – Samarbeid om teknologi og betalingsløsninger er ikke noe nytt i bank-Norge. Vi var tidlig ute med utviklingen av nettbaserte banktjenester. Norge, på sitt beste, er tuftet på samarbeid og empati, i kombinasjon med høy tilit som gir oss et konkurransefortrinn. Vi må bare bli flinkere til å bruke dette. Ny teknologi er faktisk billig, og det er ikke slik at det bare er de store som overlever. Det handler om å utvikle enkle og brukervennlige kundeløsninger, og være rask i implementeringen.
Lisbet Nærø tror også at disruptiv teknologi og økende digitalisering kan være med på å løse noen av de viktigste utfordringene på kloden. – Jeg leste om noen båtflyktninger som ble reddet i Middelhavet. Via WhatsApp på mobilen hadde signalene fra gummibåten blitt fanget opp. «Tørster mer etter Internett enn vann», skrev avisen. De menneskelige sidene gjør dypt inntrykk, men det viser også hvilken positiv kraft ny teknologi kan være. Smart vannteknologi, digital læring
i konfliktrammede områder, et billigere, desentralisert energimarked. Eksemplene er mange. Også kunstig intelligens og blockchain-teknologi kan bli uvurderlige
hjelpere på veien.
– Det sies med rette at teknologien stjeler jobbene våre, men at det er bare teknologien som kan redde dem. Tusenvis av arbeidsplasser er outsourcet til land
med billig arbeidskraft. Automasjon og maskinlæring kan kompensere for høye lønninger i Norge, og vi ser nå at oppgavene flyttes hjem igjen i ny drakt.
Dermed kan det skapes nye arbeidsplasser,
mener Lisbet Nærø.
Hun har en lang rekke verv, blant annet som styreleder i Bergen Næringsråd og nestleder i styret i Marine Harvest. – Vestlandet har mange naturlige fortrinn.
Ren energi, høy kompetanse og en hurtigvoksende, bærekraftig sjømatnæring. Gjør vi de riktige valgene, har vi alle muligheter til å innta en lederrolle i det internasjonale grønne og blå skiftet.
