Det er en ulykke for Bergen å legge banen utenfor byens sentrumskjerne
En forkortet og endret utgave av denne saken ble trykket som debattinnlegg i Bergens Tidende 09. desember.
Bybanen i Bergen har fraktet 100 millioner mennesker siden den åpnet i 2010. Om vi regner det ut per bergenser, betyr at hver innbygger i byen har benyttet banen 400 ganger på disse 10 årene. Større suksess går det neppe an å få for en kollektivløsning.
Meningen om bybanen blant medlemmene i Bergen Næringsråd er nok like delte som i befolkningen og innad i de politiske partiene. Men det presenteres stadig sterke skremmebilder av hvor ødeleggende en bane over Bryggen vil være, og i sosiale media florerer det med feilinformasjon. Dette krever et motsvar.
Hva er Bybanens suksessfaktorer?
Det viktigste er nok at banen gir forutsigbarhet. Det kommer alltid en bane, den konkurrerer ikke med annen trafikk, og den har god fremkommelighet.
En annen faktor er at den er rigid.
Det vil si at skinnene ligger der, nedstøpt i bakken, og de vil ikke bli flyttet i løpet av en natt. Det medfører at folk tør å satse penger på å kjøpe bolig langs banen, og at næringslivet ønsker å etablere seg langs banen. En bussrute kan flyttes eller nedlegges, bussen må konkurrere med annen trafikk, og ikke minst: Dagens bybane frakter like mye trafikk som 90 busser på en time. Så mange ekstra busser hadde det ikke vært plass til byens trange sentrum.
Suksessfaktor tre: Bybanen er bygget for trafikk på korte strekninger, der folk ferdes, og godt synlig i bybildet. Det gjør den lett tilgjengelig med korte gangavstander fra butikker og sentrale steder langs banen.
En bane i tunnel i vil ha motsatt effekt. I januar 2014 hadde vi i Bergen Næringsråd et seminar om Bybanen der utbyggingssjefen for banen i Porto deltok. Porto er den byen i Europa med mest bane i tunnel. Likevel var hans budskap klart: Vi bygger kun i tunnel om det ikke finnes andre muligheter. Begrunnelse: Tunnel er mye dyrere, det gir lengre gåavstand for de reisende, og det gir ikke en raskere bane. En bybane skal ha stopp hver 400 meter, da kan man ikke kjøre i 80 km/t.
Oppsummerer vi alle disse faktorer blir konklusjonen klar. Bybane i dagen gir raskere bane, økt forutsigbarhet, flere mennesker og økt handel.
Bryggen har fra tidenes morgen vært fylt av et yrende folkeliv med handel og varer til og fra fjordabåter, frakt med hest og kjerre, og med en trikkelinje. Vi bevarer Bryggens næringsfunksjoner og historie best ved å tilrettelegge for at mennesker fortsatt skal ha lett tilgang til Bryggen. Trafikkplanleggere er klare på at bybane over Bryggen vil være nøkkelen for å få fjerne biler og tungtransport, noe hele byen ønsker.
Derfor vil det være en ulykke for Bergen om man fjerner banen fra byens sentrumskjerne; Torgalmenningen, Torget og Bryggen. Vi ønsker at sentrum skal være levende områder med et mangfold av tilbud. En bybane som går ned under jorden ved jernbanestasjonen, legges inne i fjellet bak Fløyen og først dukker opp igjen i Sandviken, vil ta bort de folkemassene som vi hver dag ser strømme ut fra dagens endestopp ved Telegrafen og ut over Torgalmenningen.
Internasjonalt er det helt vanlig at banen legges der folk ferdes, til og med i gågater. Det er bare å se på Amsterdam, Bilbao, Bordeaux, Nice, Budapest, eller Oslo for den del. Skal vi fortsatt ha et levende sentrum i Bergen, må Bybanen legges over Bryggen. Vårt ønske er: Legg Bybanen i dagen, og send biler og ekspressbusser i tunnel.
Siste dagers hendelser med trafikkaos fra nord har synliggjort at byen trenger en gjennomgående bybane fra Åsane til Flesland, kombinert med et fullt utbygd ringveisystem med Ringvei Øst. Det fortjener Åsane, Sandviken og hele Bergen.
Les debattinnlegget i Bergens Tidende her
