Barcelona. Gøteborg. Edinburgh. Liverpool. Byer med vibrerende busy sentrumskjerner, med festivaler, musikk, kultur og servering på hvert hushjørne og hvor folkelivet sørger for at du vil tilbake. Gang på gang. Byene som alle er den kule kusinen til sine hovedsteder.
Klaging gjør bare vondt verre
Bergen sentrums tomme lokaler er et symptom på at byen mangler mennesker som skulle vært i Bergen og jobbet, drukket kaffe og handlet. Hvorfor har det blitt sånn?
Norge er et av europas mest sentraliserte land. Bergen har vært landets nest største by i flere hundre år, men har i prinsippet fortsatt ingen makt. Det til tross for en massiv klagestorm fra Vest i like mange år. Fylkesordfører Jon Askeland sa en gang at «Oslo er en støvsuger som alltid står på», med henvisning til at all makt og midler delegeres fra Oslo og at få viktige statlige arbeidsplasser er plassert utenfor hovedstaden.
- Bergen er alltid blitt oppfattet som sytete og klagete. Men vi må slutte med dette skeivfordelingssytet! Det har aldri gjort oss noe godt, og bare gjort forskjellene mellom hovedstaden og landets nest største by større, mener Øyunn Viken, leder av Ekspertgruppe Kultur og kreativ næring i Bergen Næringsråd og daglig leder i Kultur Vest.
Jo større Oslo har blitt, jo viktigere har det blitt for Bergen å være nokke for seg sjøl.
Morten Hammerborg, forfatter fra Bergen
Den kule kusinen
Ekspertgruppe Kultur og kreativ næring i Bergen Næringsråd lanserte under et møte denne uken en strategi der kulturnæringen går i bresjen for en strategi om å gjøre Bergen til Norges nummer to by.
– En nummer to-by er fleksibel og tilpasningsdyktig, har en friere posisjon til å eksperimentere, er mindre proteksjonistisk, har mindre konkurranse og større dynamikk, lavere kostnader, og ikke minst bedre forutsetninger for samarbeid. Å være en nummer to-by vil generere aktiviteter i alle bransjer og sektorer, mener Viken.
– Det som kjennetegner de vellykkede nummer to-byene, er et kulturfelt som gir byen identitet, mener strategi- og kommunikasjonsdirektør hos Kode i Bergen, Haakon Thuestad. Han presenterte strategien på vegne av ekspertgruppen.
- Det er byer som klarer å gjøre det å være «lillebror» til en fordel.
– Når man ikke er størst, prøver man hardere. Det går fint an å dra nytte ut av å ikke være størst,
Haakon Thuestad, strategi- og kommunikasjonsdirektør, Kode.
Heistesten
- Vi er veldig glade for at vår ekspertgruppe har sparket i gang denne debatten. Alt som gjør at vi skal gjøre vår by og region mer attraktiv, mer relevant, mer viktig og mer begeistret, det heier vi på og ønsker å jobbe med, sier Monica Mæland, adm. direktør i Bergen Næringsråd.
- Men dette kan ikke kulturnæringen gjøre alene. Kultur må gjøre dette sammen med transportaktører, byutviklere, med de som utformer tilbudet til våre barn og unge. Det handler om byrommene våre, om tilgjengelighet. Kulturlivet er grunnpilaren, men man må gjøre det sammen med alle deler av samfunnslivet fordi alt henger sammen med alt.
Det er noe veldig ubergensk over å dyrke nr 2. Men det er noe veldig bergensk over å dyrke nr 2, hvis nr 2 er bedre enn nr 1!
Monica Mæland, adm. direktør i Bergen Næringsråd
Men vi må greie heistesten. Det betyr at man skal kunne fortelle hva nr to by-konseptet er i løpet av en heistur. Hvorfor er det viktig og hvordan kan man begeistre alle?, oppfordret Mæland .
- Jeg kjenner på ansvaret for den jobben skal gjøres. Jeg tror kjernen i det bergenske, nemlig samarbeid, er den eneste muligheten vi har til å oppnå dette her, sier Øyunn Viken.
- Dette handler om å dyrke de avgjørende by nr to-faktorene som gjør at Bergen skiller seg ut fra andre byer. Vi har prøvd å klage. Det vet vi ikke funker. Vi må stå sammen og vise frem hva som er så kult, så bra, så godt, og så sterkt og viktig med Bergen. Slik kan vi få studenter, arbeidstakere, og arbeidsgivere til å se til Bergen og legge kontorene sine her, avslutter en engasjert Øyunn Viken.
