Et næringsfientlig statsbudsjett 

Bergen Næringsråd var 14. november i Oslo for å møte Hordalandsbenken – våre stortingsrepresentanter fra Hordaland. Vårt hovedbudskap inn i møtet var hvordan regjeringens forslag til statsbudsjett oppleves næringsfiendtlig og rammer arbeidsplasser, innovasjon og næringsliv langs hele kysten.  
  • Publisert tirsdag 15. november 2022

- Dette statsbudsjettet er det mest næringsfiendtlige jeg har sett i min tid, og rammer hele kysten. Det rammer hjørnestensbedrifter langs kysten hardt og sluser pengene fra kyst-kommunene og rett inn i statsbudsjettet.  Det å komme med så dramatiske endringer over natten gir uforutsigbarhet, stopper utvikling, investeringsviljen og -evnene, og skremmer internasjonale investorer, sier Marit Warncke, adm. drektør i Bergen Næringsråd.  

Hun trakk videre frem at en rekke sentrale strategiske investeringer utenfor Oslo, som jernbane og vei (K5) mellom Bergen og Voss, og samlokaliseringen av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i vår region avlyses og utsettes. På toppen kommer forslaget om økt arbeisgiveravgift som kun gjelder de private og ikke kommunale eller statlige bedrifter. 

- Det er en enorm skuffelse, og vi er ekstremt bekymret for havnasjonen Norge.
Marit Warncke, adm. direktør Bergen Næringsråd

Med seg hadde Bergen Næringsråd en rekke representanter fra næringslivet som fortalte stortingsrepresentantene hvordan de ble rammet av statsbudsjettforslaget.  

Rammer investeringer og kommunebudsjetter
Kristin Aadland, konstituert konsernsjef i Eviny, var tydelig på at dagens strømpriser ikke er bærekraftige, men det er heller ikke skatteforslagene fra regjeringen om økt grunnrenteskatt på vannkraft ​og høyprisbidrag. Forslagene ødelegger muligheten til nye investeringer i fornybar energi og får direkte innvirkning på kommunebudsjettene. I dag går store deler av inntektene fra kraftproduksjon til eierkommunene. Med regjeringens forslag forflyttes eksempelvis 600 millioner kr fra Bergen kommune og over til staten - og slik kan vi fortsette med de andre kommunene.  

- Innretningen på forslaget må endres. For det første trenger vi en formell garanti på at høyprisbidraget er tidsavgrenset i 2023​. Samtidig må man legge til grunn årsgjennomsnitt på pris for all produksjon, ikke time for time​, og oppstartstidspunktet må settes så sent som mulig. Eviny la før helgen frem et kraftsolidaritetsalternativt med andre aktører i bransjen hvor vi inviterer regjeringen til å sette seg ned og sammen utforme en innretning som ikke rammer like hardt kommuner og investeringen i grønn omstilling, sa Aadland.  

Effektiv skatt på 111%!
Erlend Haugarvoll, daglig leder i Lingalaks, var tydelig på at de ønsker å bidra til å bygge samfunn, og godtar at mer skatt kommer. Men forslaget fra regjeringen stopper opp investeringer og utviklingsmuligheter i bransjen, og istedenfor står flere i fare for å måtte permittere.   
Når man ser alle skatteforslagene samlet, grunnrenteskatt på 40 %, produksjonsavgift som økes til 750 mill. og en ny naturressursskatt på 750 mill., blir den effektive skattesatsen ca 97% med 100% superior kvalitet laks – det er helt usannsynlig å få så god kvalitet på all laks. Mer sannsynlig er 80% superior solgt til topprisen og da blir effektiv skatt 111%. Årsaken er at i tillegg til grunnrenteskatten kommer utbytteskatt og formuesskatt som også økes.  

Haugarvoll forklarer videre at forslaget om at lakseprisen skal fastsettes etter børsprisen på Nasdaq er veldig problematisk, spesielt med tanke på at mye av fisken selges til fastpris. I tillegg vil det bli ulønnsomt å selge produksjonsfisken da det vil påvirke resultatet, men ikke skattegrunnlaget. 

- Vi mener at Nasdaq- tilkytningen må vekk, og at man heller må ta utgangspunkt i salgspris.
Erlend Haugarvoll, CEO Lingalaks

- Hvis familievirksomheter skal skjermes bør bunnfradraget minst dobles. Det bør også legges til incitament til bærekraftig innovasjon, her kan man unnta lukkede anlegg i sjø og anlegg som tilfredsstiller bærekraftskriterier for dette. Lingalaks forslår at man istedenfor kan øke produksjonsavgiften, eller få inn en gradert selskapskatt, sier Haugarvoll.

Nye løsninger blir ikke realisert
Cato Lyngøy, adm. dir Haugeaqua og Audun Andreas Dahl fortalte om det uforløste vekstpotensialet i norsk oppdrettsnæring forutsatt at det tas i bruk flytende lukkede løsninger (FLO). Egget® er fortsatt i en tidlig utviklingsfase, men vi har en pilot i sjøen i Romsdalsfjorden og høster allerede gode erfaringer.  

- I vår bransje er vi stoppet av at det ikke er vekstmuligheter etter konsesjonstoppen – og vi trenger å ta større investeringer. Grunnrenteskatten ødelegger pantesikkerheten fordi verdien av konsesjonene reduseres. Dermed reduseres muligheten til å investere for en oppstartbedrift. Da blir ikke de nye løsningene realisert, sa de.  

Penger eller menneskeliv?
Atle Kvamme fra K5-Alliansen og Bergen Næringsråd viste til at skuffelsen var stor da K5, E16 og jernbane til Voss var utsatt. Dette er hovedpulsåren fra Bergen mot Østlandet, og strekningen er livsviktig for hele regionen, fra Østlandet, Indre og Midtre Sogn, Hardanger og Voss, mot Bergen.​ Standarden på bane og vei er utdatert, og hver dag settes liv og helse i stor fare.​ En fungerende hovedpulsåre vil skape et større bo og arbeidsmarked i hele regionen, stimulere til nyetableringer og næringsvirksomhet lang traseen og i omkringliggende kommuner. 

I går ble det et stort demonstrasjonstog fra Bergen til Oslo med næringsliv, organisasjoner og politikere fra nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. 200 millioner er det som trengs i budsjettet for å ikke legge ned organisasjonen som ligger der.

– Vi trenger ikke de store investeringene i 2024, men det er viktig at vi har prosjektet gående så det ligger klart når det er tid for det. 
Hilde Magnusson i Forum Nye Bergensbanen 

Utdaterte lokaler rammer norsk sjømateksport
Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd, uttrykte stor skuffelse over at samlokaliseringen av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet er avlyst. 

Havforskningsinstituttet er et av de sterkeste fagmiljøene vi har, men de ansatte sitter i helt utdaterte lokaler. Lab-fasiliteter og prøvemottak nedslitte og kritisk utdaterte. Det mangler skikkelig lagringsplass for én million prøver. Det mangler kobling i ankomsten til kai, lager, lab og analysearbeid. Kort sagt kan vi med dagens fasiliteter få produksjonsbrudd som rammer norsk sjømateksport. – Her skal man rekruttere de beste hodene, istedenfor risikerer vi å miste gode arbeidstakere som skal gjøre Norge til en havnasjon, mener Nilsen. 

 

Våre hovedsamarbeidspartnere