Adm. direktør i Bergen Næringsråd, Marit Warncke
Adm. direktør i Bergen Næringsråd, Marit Warncke

Mamma, kan en mann bli statsminister?

06.03.2020

Spørsmålet kom fra en gutt på fem år under Gro Harlem Brundtlands regjeringstid. Et ganske så naturlig spørsmål, siden han aldri hadde opplevd noe annet enn en kvinne i landets fremste lederposisjon. Dette spørsmålet viser oss betydningen av rollemodeller.

Fra Gro Harlem Brundtland i 1981 ble Norges første kvinnelige statsminister, har vi i politikken og offentlig forvaltning i stadig sterkere grad hatt kvinner
i topplederstillinger. Ingen stiller lenger spørsmål om en kvinne kan styre et land, en kommune, et universi- tet eller landets største offentlige forvaltningsorganer.
I det private næringslivet kan det derimot se ut til at det oppleves som mer risikofylt å slippe en kvinne til i topplederposisjonen. Til tross for at jenter nå gjør det bedre på skolen enn gutter, tar lengre utdannelse, og man har flere kvinner i mellomlederposisjoner i næringslivet enn noen gang tidligere, går det fryktelig tregt å få kvinner inn i toppledelsen.

I anledning kvinnedagen 8. mars 2020 har vi laget et magasin om våre kvinnelige rollemodeller, Sunnivaprisvinnerne. Les magasinet her

Kvinnenes inntog i en mannsbastion
I år feirer Bergen Næringsråd 175 år. I historieboken utgitt ved vårt 150-års jubileum i 1995, kan vi lese om alle byens menn som gjennom styre og stell, formet Bergen gjennom disse årene. Kvinnene var med få unntak totalt fraværende. Så sent som i 1995 var det bare et fåtall kvinner i ledende posisjoner i byens næringsliv, som i landet for øvrig. Dette ble også gjenspeilet på Bergen Næringsråds medlemsmasse, og på våre møter og arrangementer. Noen få fremsynte kvinner bestemte seg da for å gjøre noe med det.
På slutten av 1990-tallet ble Kvinneforum i Bergen Næringsråd opprettet. Kvinneforum jobbet målrettet med å få flere kvinner med i foreningen, inn i styrer og ledelse. I 2000 opprettet de Sunnivaprisen. Prisen skulle gå til en kvinne som hadde vist resultater, og var på vei oppover i sin lederkarriere. Tanken bak var at vi trengte å løfte frem og synliggjøre flere dyktige kvinner i lederroller, slik at flere kunne ta skrittet helt til topps.

Kvinneforum banet vei og skapte blant annet rom for at jeg fikk anledningen til å bli Bergen Næringsråds første kvinnelige styreleder i en mannsbastion. At en kvinne, som attpåtil var psykolog og ikke medlem i noen kjegleklubb kunne gis tillit til å styre foreningen, var nok i seg selv medvirkende til at flere kvinner ble med. Vi fulgte Kvinneforums arbeid systematisk videre, og er i dag stolte over at Bergen Næringsråd har nær 50 prosent kvinnelige medlemmer, nær 50 prosent deltagelse i våre ulike ekspertutvalg og styrer, og ikke minst er de med som foredragsholdere på våre mange møter og konferanser.

20 år med 20 dyktige prisvinnere
I 2020, 20 år etter den første Sunniva ble kåret, skulle en både tro og håpe at det ikke lenger er behov for en slik pris. Men statistikken viser med all tydelighet at vi har en lang vei å gå før vi kan si oss fornøyd. Fortsatt er det kun et fåtall bedrifter som har kvinner i øverste ledelse. Derfor er det fortsatt viktig å løfte frem flere kvinnelige rollemodeller i næringslivet. Rollemodeller som gjør at jenter tenker at dette også er mulig for dem, og rollemodeller som viser at det slett ikke er en større risiko å slippe kvinnene frem i topplederstillinger i det private næringslivet.

Men vi trenger å fremheve styrken i et større mangfold i ledelse generelt.
Kvinneforum ble etter hvert utvidet til å jobbe med mangfold og inkludering. I dag jobber vi målrettet for et større mangfold i ledelse og styrer, med tanke på kjønn, kompetanse, kultur, språk og erfarings- bakgrunn. Bedrifter som er åpen for å ta inn nye perspektiver, og vet å nyttiggjøre seg ulike synsvinkler og erfaringer, er også best rustet til å møte morgend- agens utfordringer. Vi lever i en globalisert verden der endringstakten er høyere enn noensinne. Dette krever at vi tar i bruk hele mangfoldet av kompetanse i befolkningen.

– Statistikken viser med all tydelighet at vi har en lang vei å gå før vi kan si oss fornøyd. Fortsatt er det kun et fåtall bedrifter som har kvinner i øverste ledelse.

Vi har i mange år jobbet for å åpne dørene slik at flere med innvandrerbakgrunn kan få mulighet til å bruke sin kompetanse til fellesskapets beste. Blant annet har vi i elleve år hatt et Internasjonalt karrieretorg der arbeidsgivere og arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn møtes og får presentert seg for hverandre. Hvert år er det overveldende å treffe flere hundre høyt utdannede bergensere fra alle kanter av kloden som slett ikke får brukt sin kompetanse. I 2019 startet vi et nytt mentor- og karriereutviklingsprogram, Bergen Opportunity. Målet med dette programmet er å løfte frem flere forbilder med flerkulturell bakgrunn. Dette vil styrke Bergens posisjon som en internasjonal, attraktiv og inkluderende by. For om kvinnene er i mindretall i ledende posisjoner i byens næringsliv, er mennesker med flerkulturell bakgrunn tilnærmet ikke-eksisterende i toppledelsen i nær sagt alle deler av arbeidslivet i vår by.
Dette er et uakseptabelt sløseri med kompetent arbeidskraft.

Dette kan vi gjøre noe med, sammen. Priser og mentorprogram er virkemidler og påvirker våre holdninger, men de virkelige endringene skjer først når vi som er i posisjon i den enkelte bedrift, virksomhet og etat setter tydelige mål, jobber systematisk og måler resultatene på veien mot et likestilt og mangfoldig arbeidsliv.
Jeg håper dette magasinet som løfter frem gode kvinnelige rollemodeller og dyktige fremtidige ledere med flerkulturell bakgrunn, kan være til inspirasjon for oss alle.
Mitt håp er at i fremtiden vil ingen femåringer i denne byen, enten de de heter Fatima eller Ola, trenger å undre seg og spørre: Mamma, kan jeg bli leder?

Marit  Warncke
Marit Warncke
Administrerende direktør

chat_bubble_outline + 47 907 65 300