Hvor vi vil med grønn næringspolitikk

23.01.2019

Bergen kommune bestemte seg for at byen skal være fossilfri innen 2030. Det hadde de ikke gjort uten at næringslivet overgikk ambisjonene til politikerne.

Stemningen er annerledes i Stavanger der næringslivet er kritisk til kommunens ambisjoner om 80 prosent utslippskutt innen 2030. For oss er dette en defensiv holdning. Vi mener næringslivet må gå i front for å oppnå lokale og nasjonale klimamål.

Skru tiden tilbake til 2015. Samtidig som alle lands ledere samlet seg i Paris og vedtok en historisk klimaavtale, sendte Bergen kommune ut et høringsforslag til Bergen Næringsråd der ambisjonen var å bli klimanøytral i 2050. Etter diskusjon med noen av våre største medlemsbedrifter var responsen tydelig: med politisk handlekraft og riktig bruk av offentlig innkjøp bør Bergen kunne bli fossilfri allerede i 2030.

Året etter kartla Bergen Næringsråd alle mulige tiltak som skulle til for at hele transportsektoren blir utslippsfri allerede i 2025.

Klimakutt som konkurransefortrinn
Stavanger og Bergen er ganske like, næringslivet i byene er de mest verdiskapende og eksportrettede i landet. Og begge har oljesektoren som sin største næring. Næringsaktiviteten fører også med seg store utslipp i transport og industri, som totalt står for over 70 prosent av utslippene.

Vi mener at de aktører som står for utslipp også må være dem som går i front for å redusere utslipp. Er du en del av problemet, må du også være en del av løsningen. Og de som er først i gang har også de beste forutsetningene til å gjøre klimakutt til et konkurransefortrinn. De siste 10 årene har Bergen Næringsråd satt det grønne skiftet som en strategisk mulighet for innovasjon og økt konkurransekraft.

Dette handler om å skape konkurransefordeler i en global økonomi som stadig setter strengere krav til klimagassutslipp. Derfor er det heller ikke uten grunn at en bedrift som Corvus Energy flytter hovedkontoret sitt fra Vancouver til Bergen for å bygge batterifabrikk fordi de kommer tettere på den grønne maritime næringen.

Vestlandet har de beste forutsetningen for å bygge ut moderne og effektiv ladeinfrastruktur for privatbilister og næringstransport, sette krav til nullutslipp fra cruisetrafikk og industri, og bruke innovasjonsevnen fra næringsklyngene til å utvikle klimavennlige produkter som verden etterspør.

Ved å gå foran og utvikle nye grønne løsninger kutter vi ikke bare utslippene hjemme. Vi skaper også arbeidsplasser og kan bidra til vesentlige utslippskutt globalt. Når regjering, fylket og kommune forbedrer de generelle rammebetingelsene for næringslivet, gir det resultater. Og på flere områder er vi på god vei:

Fossilfri havn
Bergen Havn er Norges nest største havn og en av Europas største cruise-havner. Bergen er første havn i verden som nå innfører miljøregnskap for cruise-skip; redieriene som tenker på miljø blir belønnet, mens forurenserne må betale. Dette kan havnene kreve fordi politikere og næringsliv har samarbeidet for å etablere 15 landstrømanlegg for offshore skip og tre for cruise-skip. Målet er at alle skip skal få landstrøm innen 2020. Bergen Havn vil med det bli til Europas største ladepunkt for skip.

Fossilfri transport
Ingen steder i landet og i verden kjører flere elbil enn i Bergen og i omegnskommunene. I september var markedsandelen hele 61 prosent og 73 prosent hvis vi tar med hybride kjøretøy. I 2015 bygget BKK verdens største ladestasjon utenfor Bergen sentrum. Hordalendinger hadde ikke vært el-bilfylket om det ikke hadde vært for at fylket topper statistikken over hurtigladere i landet. Nå er det også bygget hydrogenstasjon, og to til er på vei.

Fylket har med store anbud på el- og biogassdrevne busser vedtatt at busstrafikken i Bergen skal bli fossilfri innen 2020. Renovasjonsfirmaet BIR bestiller elektriske boss-biler og DB Schenker har satt inn el-sykler for varelevering i sentrum.

Fossilfri mobilitet
I takt med utbyggingen av Bybanen som ryggraden i byens kollektivsystem har kollektivandelen økt. Fortetting av byen og utbygging av kollektivknutepunkt legger til rette for bildeleordning, bysykler og et sammenhengende sykkelveinett. Dette er hovedgrep i byvekstavtalen som er inngått mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Fossilfri innovasjon
Bergens største punktutslipp kommer fra forbrenningsanlegget til BIR. Men her har gründere, sammen med lokale investorer, sett på muligheten for å rense co2-utslippet og omdanne det til karbon–nanofiber, et svært kostbart og etterspurte materialet globalt.

Storbyene på Vestlandet har alle forutsetninger for å overgå EU og Norge sine klimamål. Når næringslivet går i front, blir det også lettere for politikerne å stille innkjøpskrav slik at man sammen setter mål som gir innovasjon som igjen bidrar til at FNs 17 bærekraftsmål oppnås.

 

av Marit Warncke, adm. direktør i Bergen Næringsråd
Publisert i BT 23.01.2019 07:14