Engasjerte, noen frustrerte, og noen optimistiske mennesker delte innsikt og diskuterte plastproblemet under tirsdagens møte i Bergen Næringsråd.
Engasjerte, noen frustrerte, og noen optimistiske mennesker delte innsikt og diskuterte plastproblemet under tirsdagens møte i Bergen Næringsråd.

Bretter opp ermene for en plastsmart region!

15.03.2022

Bedrifter og privatpersoner har fremdeles et stort potensiale for å bli mer plastsmart. Vi bruker fortsatt mye unødvendig plast, men samtidig blir det flere og flere som gjør mye bra. Det var konklusjonene da Bergen Næringsråd samlet 40 engasjerte, noen frustrerte, og noen optimistiske mennesker til å dele innsikt og diskutere plastproblemet.

Klare meldinger fra innlederne
Bergen Næringsråd har i tre år drevet prosjektet #Plastsmart, der bedrifter har diskutert og jobbet målrettet for å bruke mindre plast og ikke minst: Hindre plast på avveie. Dette møtet hadde som mål å sette fokus på hvordan man kan bli bedre, kombinert med korte arbeidsøkter rundt bordene der man luftet erfaringer og ga hverandre tips. Her finner du presentasjonene fra møtet.

Innlederne hadde også svært gode innspill, og her er noen av budskapene:

• Natalia Golis, Vestland fylkeskommune: Vi må jobbe regionalt og ikke vente på nasjonale føringer.

Ruben Oddekalv, Norges Miljøvernforbund: Bli med på strandrydding, det endrer holdninger. Og slutt å produsere «dumme ting» som plastblomster.

Mario Auran, BIR Bedrift: Vi må få opp lokal gjennvinningsindustri så plasten ikke transporteres rundt i europa. Pr i dag er det kun folieplast som håndteres i Norge. Husholdningsplast sendes til Tyskland, og havbruksplast i stor grad til Øst-Europa.

Hanne Hjelmungen Lorvik, Handelens miljøfond; Har store midler til de som vil i gang med plasttiltak. Viste innovasjonsprosjektet fyllestasjon for spylevæske i stedet for fra plastbeholdere.

Mona Koster Johannsen, Norwegian fashion and textile agenda; «Fast fasion» pusher ikke sirkulære prosjekt i markedet hver dag. Og: Det finnes ingen gjenvinningsindustri for tekstiler i Norge.

Linda Karen Eide, Helse Bergen: Når plastinnsparing omregnes i C02-utslipp ser folk effekten.

Eirik Langeland, Norca Clean Ocean: Har en verktøykasse for å klassifisere, samle inn og avhende forsøpling på havet. Kan utvikle norsk eksportindustri.

Birgitte Sørheim, Benchmark Genetic; Isopor (fiskekasser) blir snart forbudt, men ingen har klar en erstatning. Vi trenger innovasjon.

Krav og reguleringer
For å bli mer plastsmart er det behov for mer innovative til og for klare krav eller reguleringer fra myndighetene. Dette har vi erfaring for virker.

Følgende tiltak ble skissert:
- Avgift på jomfruelig plast
- Forbud mot engangartikler for take-away.
- Produsentansvar på all plast (ikke bare emballasje)
- Det må reguleres hvordan klær merkes mtp mikroplast og bærkraft.
- Reduksjon eller forbedret momsavgift for reparasjon og gjenbruk.
- Toll på klær som bruker ikke-fornybare ressurser i sine verdikjeder.
- Støtte til bedrifter som utvikler lokale verdikjeder.
- Det bør opprettes 12 nye sorterings- og gjenvinningsanlegg i Norge
- Pant må brukes mer aktivt på større deler av plasten, som eks yoghurtbegre.
- Krav om gjenbruksemballasje i industrien.
- Offentlige virkemidler må tilpasses verdikjeder – ikke enkeltorganisasjoner.

Behov for samarbeid
Det er vanskelig for en bedrift å blir plastsmart alene. Det bør derfor tilrettelegges for at man kan samarbeide i verdikjeder for sirkulær håndtering.

Slikt verdikjedesamarbeid er ressurskrevende. Derfor bør det offentlige ta kostnader som ikke gir umiddelbar avkastning når flokene er systemiske.

En fyllestasjon for spylevæske er et innovativt prosjekt som kan erstatte utallige plastbeholdere.

En fyllestasjon for spylevæske er et innovativt prosjekt som kan erstatte utallige plastbeholdere.