Krisen tar ikke slutt for musikkbransjen

25.02.2022

Daglig leder i BRAK, Vegard Moberg, fortviler over regjeringens manglende oppfølging for musikkbransjen. - Krisen musikkbransjen står i nå er kanskje den mest alvorlige så langt i pandemien, mener han. 

Bergen Næringsråd mener støtteordningene må gjelde frem til krisen er over. - Konsertsteder og arrangører sliter fortsatt. Utøvende kunstnere er en særlig sårbar gruppe. Det gjør dem ikke mindre viktige. Har man ikke folk på scenen, så har ikke apparatet bak noen jobb og gå til heller. Vi kan ikke risikere at den neste Aurora eller Kygo nå heller velger å jobbe i kassen på dagligvarebutikken fordi det gir en tryggere inntekt. Og vi kan ikke havne i en situasjon der mangfoldet av talenter forsvinner til fordel for blockbusterne. Vi må ta vare på bransjen og det frie feltet til publikum er tilbake, sier Ole Reinert Berg-Olsen, administrator for ekspertgruppe kultur og kreativ næring i Bergen Næringsråd.

Vi har snakket med Vegard Moberg som har dette å melde på vegne av musikkbransjen:

Hva er situasjonen her og nå?

- Krisen musikkbransjen står i nå er kanskje den mest alvorlige så langt i pandemien. Regjeringen bidrar ikke til å løse situasjonen.
Stimuleringsordningen falt bort morgenen 12. februar da de siste restriksjonene relatert til publikum ble fjernet. De uten kjennskap til bransjen vil kanskje tenke at så lenge publikum kan komme tilbake, er problemet løst. Det stemmer ikke. Det er særlig tre momenter vi må løfte frem:

  • Publikum kommer ikke tilbake det minuttet de «får lov». Det er enorm usikkerhet knyttet til billettsalg og stor publikumssvikt i kjølvannet av Covid-19. Fortsatt er det smittevernsoverleger som lager overskrifter med uttalelser om hvor farlig situasjonen er.

  • Kostnadene for et arrangement begynner å løpe flere måneder før det avholdes, og sprer seg over utallige aktører. Konsertsted med ansatte, teknikere, promotører og arrangører, utstyrsleverandører, artister, management, bookingagenter, cateringleverandører, transport, hotell, fotografer, grafiske designere og trykkerier er alle en del av økonomien. Dette er næring, ikke hobby.

  • Selskapene kunne fint ha «sittet stille i båten», permittert sine ansatte, og overlevd. I stedet har de fulgt regjeringens ønske om å stimulere til aktivitet, og påløpt seg kostnader de skulle ha fått dekket gjennom stimuleringsordningen.

Svært få er i stand til å ta på seg ytterligere kostnader ved å gjennomføre uten stimulering. Fremfor stimuleringsordningen, blir man nå henvist til en kompensasjonsordning som fortsatt er under arbeid i kulturdepartementet - udefinert og ikke søkbar. Det ville hjelpe om kompensasjonsordningen ble forlenget til å gjelde ut mars. Løsningen blir å kansellere arrangementer nå, fremfor å fortsette å pådra seg enda flere kostnader som kanskje ikke blir dekket. Ved å avlyse arrangement får mange aktører store tap i form av allerede påløpte kostnader.


Føler bransjen seg oversett?

- Ja. Det har vært en rekke saker i media men ingen reell respons fra regjeringen.

Hva kan politikerne gjøre?

- Det må opprettes en ordning som stimulerer bransjen og fjerner risiko relatert til publikumssvikt, Denne må komme i tillegg til de allerede eksisterende ordninger hos kulturrådet.
Vi vet publikum ikke strømmer til arrangementene den dagen restriksjonene løftes. Dette har vi visst lenge. Det er en stor svakhet ved stimuleringsordningen at den ikke tar høyde for generell publikumssvikt. Mange selskaper har hatt folk på jobb i månedsvis og stimuleringsordningen er ene og alene grunnen til at alle disse menneskene ikke er blitt permittert. Aktører har pådratt seg store kostnader bla. i form av lønn. Når nå restriksjonene løftes får man da valget:

• Avlys og ta tapet mht. drift des, jan, feb. Dette kan nok knekke ryggen på mange.
• Gå videre og ta på deg enda mer kostnader og gjennomfør. Du vil kanskje få noe på kompensasjon - men det vet du ikke. Dette kan potensielt gjøre enda større skade en alternativ 1.


I hvilken grad opplever man imøtekommenhet/evt ikke?

- Bransjen opplever ikke at de blir sett av staten. Det er mye tomprat og beskyldninger mot den forrige regjeringen. Kulturministeren har gjentatt i en rekke intervjuer og kommentarer at de har planer og er på saken, men det er allerede gått altfor lang tid uten handling. Landets øverste myndighet bør se slike kriser komme og være proaktive. Dette er en varslet katastrofe! Det burde vært laget en plan for gjenåpningen som var operativ ved fjerning av restriksjoner.


Hvem har det verst?
 

- Alle ledd i bransjen blør nå. Mange arrangører, bookingselskaper og venues har tatt risiko uten å være klar over det, og nå er de ille tilberedt.


Hva skal til for å bedre situasjonen på kort- og lang sikt?

- Det må inn krisemidler umiddelbart. Her må det være effektive ordninger der midlene utbetales raskt.  På lang sikt handler det om gode ordninger for å fjerne risiko. Krisen vil skape ringvirkninger i lang tid, om vi er heldig vil 2023 ligne på et normalår.


Hva kan konsekvensene være av manglende støtteordninger?

- Mange selskap og enkeltpersoner har tatt på seg store kostnader som skulle hentes inn igjen ved hjelp av stimuleringsordningen. Når de nå må avlyse arrangement for å ikke pådra seg ytterligere risiko blir de påløpte kostnadene et reint tap. Bransjen er full av små underfinansiert selskaper og det er nok mange som rett og slett ikke vil tåle denne krisen - om ikke det gjøres noe veldig raskt. En stor mengde frilansere, artister og musikere mister store inntekter og det forplanter seg også over i tilstøtende næringer som design, kommunikasjon, catering etc.

Et underkommunisert moment når vi snakker om publikumssvikt er at de som booker til klubber og festivaler kjenner på en usikkerhet nå. Dette gjør at man safer og velger artistene som man vet selger billetter. Dette gjør at det blir veldig vanskelig for nye talent å få jobber og dette kan være skadelig for tilfanget av nye norske artister i lang tid.