Janne Gullaksen er daglig leder for Bod 24 i Sandviken
Janne Gullaksen er daglig leder for Bod 24 i Sandviken

I dag snakker vi med Janne Gullaksen

21.03.2021

- Det er komplett umulig med den situasjonen og de rammene som er rundt oss, og fortsatt drifte en virksomhet innenfor mat og servering.

_____________________________________
Navn:                            Janne Gullaksen
Tittel:                           Daglig leder
Bedrift:                        Bod 24 Sandviken
Kjernevirksomhet:  Kafe + arrangør av selskap og arrangement
_______________________________________


- Næringen vår har vært, og er fortsatt, sterkt preget av uforutsigbarhet på grunn av smittetiltakene som endres på kort varsel. Det har på mange måter preget hvordan vi håndterer ting og har vært veldig utfordrende fordi vi for det meste jobber med store arrangement og selskaper. Denne uforutsigbarheten har ført til at vi omtrent ikke tar imot bookinger, fordi vi er nesten sikre på at de kommer til å bli avlyst.

Hva kjenner dere på som den største utfordringen?
- Den største utfordringen har vært at folk i stor grad avlyser store forhåndsbestilte arrangement veldig tett opp mot selve dagen. De har vært bekymret på vegne av sine gjester på grunn av pandemien, noe som i de fleste tilfeller også har vært riktig. I perioder har det ikke vært mulig å ta inn noe annet heller, for det har ikke vært lov å gjennomføre noen ting. Så det mest utfordrende har vært at det har vært massive mengder med kanselleringer, der en stor del av jobben for vår del er gjort, ved å allerede har gjort et innsalg og brukt masse tid på arrangementene.

Hvilke av myndighetens tiltak har hatt størst betydning for Bod 24?
- Bortsett fra at vi fikk en liten sum til å dekke 20 og 25 prosent av faste kostnader for april og mai 2020, har vi ikke kunnet nyttiggjøre oss noen av tiltakene som har blitt presentert så langt. Vi har enten hatt pittelitt for høy omsetning eller så har det ikke vært de næringskodene som har vært gjeldende for oss.
- Da er det viktig å understreke at den omsetningen vi hadde i fjor utelukkende var på minussiden. Vi valgte å ha folk i arbeid og holde ganske høy aktivitet selv om vi var klar over at vi ikke kom til å tjene penger. I ettertid tenker vi at vi kanskje skulle ha gjort ting annerledes. Hvis vi hadde valgt å permittere våre ansatte og latt de være det hele fjoråret ville det nok ha gitt oss muligheten til å søke støtte gjennom disse ordningene.
- Derfor tenker jeg at reglene ikke må være så rigide at det ikke er mulig å legge til et dokument der man kan forklare årsaken til at man for eksempel ikke har så stort omsetningsfall som 30%. Sånn er det ikke i dag, og det er det som er den store glippen i disse portalene man skal søke i. Det er nesten ingen steder man kan legge inn fritekst og det gjør at man er ute av dansen dersom man ikke passer inn på ett av kriteriene. Det er ikke rettferdig eller bærende for menneskene som blir stående permittert, og som ikke hadde trengt å være det.

Hva tenker du om fremtiden?
- Av natur så er jeg positiv til fremtiden. Jeg er sikker på at jeg for min del kommer til klare meg, men jeg er usikker på hvor mange jeg klarer å ha med meg videre slik systemet er nå. Det er ikke sånn at jeg på noe tidspunkt tenker at nå skal jeg gi opp, men motivasjonen min er ganske dårlig for å fortsette med det jeg holder på med nå. Hvis det ikke kommer noe støtte i forhold til det negative resultatet vi pådro oss i fjor, så blir det nesten umulig å fortsette videre der vi slapp.

Hva er så langt den mest negative konsekvensen av pandemien for din næring? Og den mest positive?
- Alt som dreier seg om økonomi fra vi stengte i mars har egentlig vært negativt. Det at vi nå, på tross av all innsatsen gjennom hele fjoråret, likevel har vært nødt til å kapitulere og ha menneskene som jobber hos oss permittert er tungt. Det er komplett umulig i vår bransje med den situasjonen som er rundt oss og fortsatt drifte en virksomhet innenfor mat og servering med de rammene vi har. Det er rett og slett ikke mulig, og det ser ut som det skal fortsette i hvert fall i fem-seks måneder til, så vi trenger hjelp.

-Det positive har vært at vi har måttet tenke nytt, noe vi har gjort fra når vi måtte stenge i mars. Vi begynte med en gang å tenke på løsninger og hva vi kan finne på for å opprettholde en aktivitet sånn at vi skal kunne være på jobb. Det ligger i vår bedriftskultur at vi stadig tenker nytt og utarbeider nye konsepter så vi var nok litt klar når situasjonen krevde nytenkning. Så er det klart at det å stå i så vanskelig tid sammen med gode kollegaer gjør at man kjenner på hvor viktig det er å ha riktige mennesker rundt seg. Det å ha fått lov til å bli kjent med medarbeiderne på et annet plan syns jeg er positivt.

Har du noe på hjertet som vi nå ikke har spurt deg om?
- Jeg skulle ønske at de som bevilger støtte og hjelp i større grad hadde stolt på og hatt tillit til oss som bedriftsledere og de som har ansatte og ønsker å sørge for de og har gjort det i mange år. Hvis de hadde hatt tillit til at vi kunne forvalte de pengene som kjøres gjennom et NAV-system og gitt de direkte til våre ansatte, ville forutsetningene våre i de vanskelige situasjonene vært slik at vi kunne ha fortsatt kompetansehevingen. Vi kunne ha fortsatt kreativt tanke i fellesskap og vært klar når den dagen kommer at vi skal være på plass igjen i markedet for kundene våre.