Kjerstin Fyllingen er adm. direktør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.
Kjerstin Fyllingen er adm. direktør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

I dag snakker vi med: Kjerstin Fyllingen

19.03.2020

- Vi jobber på spreng for å omstille oss og frigjøre kapasitet når det store trykket kommer. De ansatte har gode forslag til løsninger, og mange i næringslivet har stilt opp med nødvendig utstyr, forteller Kjerstin Fyllingen.

_____________________________________________________________________

Navn:        Kjerstin Fyllingen
Tittel:        Adm. direktør. Leder for Ressursgruppe Helse i Bergen Næringsråd
Bedrift:     Haraldsplass Diakonale Sykehus
Ansatte:   1 150
Kjernevirksomhet: Lokalsykehus med ansvar for akutt indremedisin for 145 000 innbyggere i bydelene Bergenhus, Åsane og Arna, kommunene i Nordhordland, og Gulen og Samnanger. Sykehuset har et utvidet ansvar for geriatri og lindrende behandling, og tilbyr spesialisthelsetjenester innen anestesiologi, overvåkning og radiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Sykehusets kirurgiske klinikk har utmerket seg på flere områder inkl. skulder-, kne- og tykktarmoperasjoner.
_____________________________________________________________________

Hvordan står det til?
Det viktigste vi gjør akkurat nå er å tenke framover og forberede oss så godt vi kan på det som kommer. Det er krevende å ikke vite hva som vil skje. Ting kan endres raskt fra time til time. Derfor jobber vi med ulike scenarioer. Vi er opptatt av å omstille bemanningen for å kunne være så godt forberedt som mulig. Akkurat nå har vi 34 ansatte i karantene. En ansatt er smittet, og to pasienter er innlagt for korona-viruset.

Hvordan opplever de ansatte situasjonen vi nå står i?
De er konstruktive, engasjerte og legger ned en stor innsats. Alle vil gjerne bidra der de kan, og de har mange gode forslag til løsninger. Det er et godt samhold overalt. Vi er vant til å jobbe i et risikofylt miljø, så jeg hører ikke så mye fra de ansatte om at de er redd for å bli smittet selv. Mitt inntrykk er at de er mer bekymret for de sykeste pasientene, og for å ta med smitte hjem til familiene sine.

Hvordan utfordres du som leder i disse dager?
Det er viktig å bevare roen, unngå å overdramatisere og heller forholde oss til det som skjer. Jeg prøver å fokusere på det vi vet og ikke vet. I det daglige må jeg ta noen raske beslutninger selv om vi ikke ser hele bildet. Det er viktigere enn noen gang å være en tydelig leder. Derfor har vi daglig to beredskapsmøter der vi går gjennom hele situasjonsbildet.

Hva mener du om myndighetenes ulike tiltak?
Fra vårt ståsted har vi heldigvis fått forsikringer om at kostnader knyttet til krisen vil bli dekket. Selvfølgelig er det alltid en bekymring om vi får dekket de faktiske utgiftene, men det er fint at det kom tydelige restriksjoner knyttet til reise og andre tiltak som begrenser smittefare. Samtidig går tankene mine til de som blir permitterte og mister inntektene sine i denne krevende perioden.

Hva synes du er det aller mest problematiske med Korona-epidemien?
I starten var det nok mangelen på informasjon og råd fra myndighetene som var det mest krevende, men dette har blitt mye bedre. Alt virker mer samkjørt nå. Lokalt hos oss hadde vi også i starten noen utfordringer i forhold til testing av ansatte og spørsmål om karantene, men dette har vi også løst. I en periode var vi svært bekymret for hvordan vi skulle få tak i nok utstyr. Det er derfor flott å se at blant annet næringslivet nå stiller opp på en fantastisk måte.

Klarer du å koble av og ta deg inn igjen?
Jeg blir veldig stolt av å oppleve hvordan ansatte ønsker å bidra. Det gir meg masse positiv energi. Etter jobb prøver jeg å gå meg en tur, eller lese en god bok. Jeg kobler mest mulig av fra TV om kvelden for at ikke de dystre nyhetene skal bli altoppslukende og prege hele døgnet. Vi må spare på kreftene våre der vi kan.

Hva har du lært så langt av Korona-epidemien?
Dette har lammet hele samfunnsstrukturen vår. Jeg tror at vi kommer til å få en stor debatt i etterkant om hvordan vi er skrudd sammen. Vi kommer til å måtte endre måten vi agerer på som samfunn. Det er selvsagt også svært urovekkende at vi ikke har store nok lager av smittevernutstyr. Sånn sett er det positivt at vi nå får avdekket mangler og trent oss bedre på å tenke beredskap.