Eva Tamber, seniorkonsulent i AFF (Administrativt Forskningsfond ved Norges Handelshøyskole), jobber blant annet med organisasjonskultur, etiske standarder og antikorrupsjon. Det var konkrete råd hun ga på Bergen Næringsråds møte om Ledelse og korrupsjon, som i bunn og grunn handler om å gjøre bevisste valg i forhold til bedriftens etiske holdninger og verdier. Rett og galt er ikke problemet, men gråsonen i midten, sa Tamber og viste en enkel modell i form av trafikklyset: rødt er det ulovlige, grønt er det klart lovlig og etiske. Gult er det store området i mellom, hvor bedriften vil finne sitt særpreg og sin profil. Der er her den interne debatten må finne sted: hva slags adferd er forsvarlig? Hvilke holdninger ønsker vi å bli forbundet med?

Hvorfor etikk?

Tamber stilte spørsmålet innledningsvis – hvorfor etiske valg og handlinger? Gjør vi det av prinsipp fordi det er rett, eller av konsekvens, fordi vi ser at det er godt for business? Svaret hennes var et begge deler. Akkurat som at uheldige valg kan ødelegge et omdømme, kan gode og tydelige holdninger skape et godt renommé for et selskap, som igjen vil være godt for økonomien.

– Samtidig har det vært en betydelig utvikling i bedriftenes sosiale ansvarlighet bare de siste årene, sa Tamber. Hun viste til at Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) nå anbefaler selskaper å utforme retningslinjer for samfunnsansvar, i tillegg til etiske retningslinjer. Og når slike skal utformes, er Tamber klokkeklar på at det er ledelsen som lager veien.

Alt blir kjent

- Eksempelets makt er kjempestor. De ansatte ser mot ledelsen, og følger deg i det du gjør, ikke det du sier. Både ledelsen og styret har enorm betydning, sa Tamber, som også har utviklet verktøyer for god styrepraksis. – En leder kan ikke forvente annen eller bedre adferd enn det de selv står for, sa hun og oppfordret til å vurdere etiske dilemmaer og utfordringer fra flere synsvinkler: Vil eierne forstå valgene du har gjort? Har du kanskje flere du står ansvarlig overfor enn bare eierne? Hvem blir berørt av de valgene du gjør – vil de forstå dine vurderinger? Til syvende og sist kommer ‘offentlighetstesten’ – alle står ansvarlig overfor det store publikum.  

- Ha det i tankene at det ikke er mulig å holde noe skjult lenger. Det er en helt ny virkelighet man må forholde seg til med de sosiale mediene. Gjør du noe som ikke tåler dagslys, vil det være på Twitter i løpet av sekunder.

Ta etikkdebatten!

Som NUES har gjort, anbefalte hun ledere å ta fatt på etikk-debatten i bedriften, og hadde en rekke gode råd med på veien:

- Vær autentisk og ekte, ikke undervurder den rollen dere har som ledere!

- Tenk etikk som en vedvarende prosess – det blir ikke ekte av skippertak!

- Skap arenaer for debatt om selskapets etiske normer internt.

- Vær tydelig på hva som er bedriftens verdier. Sett av tid til nye medarbeidere, gå gjennom og diskuter verdiene med dem.

- Gi tydelige reaksjoner dersom tvilsomme snarveier har blitt tatt i bedriften – selv om snarveien førte til et ønsket mål.

Eva Tamber viste til at forskerne ser en trend i at reglene tøyes i krisesituasjoner, og viste til flere slike eksempler. På spørsmål fra salen bekreftet hun at det er viktig å ikke ha for rigide regler – når kriser oppstår må det være rom for å ta raske beslutninger. – Men selv under press og når det står om liv blir handlingene vurdert i ettertid. Når ulykken er ute forstår alle at en hyrer inn redningsbåter uten prisinnhenting og til overpris. Men om overprisen havnet hos nære familiemedlemmer, så vil det bi kritisert. Så erfaringen viser: Ikke bypass reglene, selv når du står i en krisesituasjon, sa etikk-eksperten.