Etterlengtet melding
Bygge- og eiendomsbransjen har lenge ventet på stortingsmeldingen som har fått navnet «Gode bygg for eit betre samfunn – ein framtidsretta bygningspolitikk».  Som den første meldingen om byggepolitikk som er lagt frem for Stortinget gir den signal om hvilken retning næringen går i. – Vi er fornøyde med at meldingen nå kommer. Dette er et saksfelt som opptar medlemmene våre og som vi ønsker å ha fokus på. Jeg registrerer at regjeringen er offensiv i tankegangen, men vi skulle ønske innholdet var noe mer konkret, spesielt for målsettinger på energieffektivisering, sier Warncke.

Lite om eksisterende bygg
Etter at det såkalte Arnstad-utvalget la frem sin rapport om energieffektivisering i bygg har det vært stilt store forventninger til hva byggemeldingen ville inneholde av tiltak og virkemiddel. Regjeringen vil skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. – Det er en villet utvikling fra næringslivet å bygge mer energieffektivt, men vi forventer klare retningslinjer på hva som definerer de ulike kategoriseringene, de foreligger ikke i dag. Det er også viktig at nye retningslinjer ikke byråkratiserer byggeprosessen ytterliggere.

Warncke er imidlertid skuffet over tiltakene for å redusere energiforbruket i eksisterende bygg. – Selv om Arnstad-utvalget slo fast at det er her det største potensialet ligger, er det lite konkret i meldingen utover informasjonsarbeid og kompetanseheving. Regjeringen lover å komme tilbake med et mål for energieffektivisering i eksisterende bygg i løpet av 2012. Da forventer jeg at de også er mer konkret på hvordan målet skal nås, sier Warncke.

Satser på kompetanseheving
Et gjennomgående trekk i meldingen er satsingen på kompetanseheving for alle ledd i bransjen. Hovedforslaget er å etablere samarbeidsprosjektet Bygg21 etter mal fra andre næringer. Bygg21 skal utarbeide strategier og tiltak for FoU og innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling og formidling av kunnskap og erfaring. – Det er positivt at Bygg21 opprettes. Byggenæringen har ikke hatt den samme teknologiske endringen som andre næringer har hatt de siste tiårene og jeg tror det er et lurt trekk å samle satsingen under en felles paraply. Det må likevel presiseres at regjeringen legger svært mange egg i samme kurv. Gjennomgående vises det til at tiltak skal utredes som en del av Bygg21, så det blir en viktig oppgave for dem som skal lede programmet, sier Warncke.  

Meldingen nevner også økt satsing på grunnopplæringen innenfor byggfagene. – Våre medlemmer gir tydelig tilbakemelding på at de ønsker større fleksibilitet i fagopplæringen. Det finnes alternativ til den tradisjonelle 2+2-modellen, hvor man går to år på skolen og har to år i lære.  Jeg håper regjeringen ser ting i sammenheng og har dette med seg i tankene når de snart skal evaluere Kunnskapsløftet.

Vil forenkle saksbehandlingen
For å få mer effektive byggesaksprosesser lover regjeringen nå en forenkling av regelverket og en økt satsing på elektronisk behandling- og byggemelding. Det foreslås blant annet å frita enkle tiltak fra søknadsplikt. – Det er gjerne ikke disse tiltakene som er mest relevante for næringslivet, men det bør redusere den totale saksmengden og således frigjøre kapasitet til større bygge- og reguleringssaker. Selv om jeg gjerne hadde sett at meldingen også inneholdt noe om reguleringsplaner, som i mange tilfeller må behandles før det i det hele tatt kan bygges. Her er meldingen mangelfull, mener Warncke.

Det varsles også at regjeringen vil utgreie bruken av innsigelser fra ulike forvaltningsnivå og sektormyndigheter for å se hvilke konsekvenser denne bruken har. – Det er positivt at regjeringen tar innspill fra kommuner og private aktører alvorlig. Våre medlemmer opplever frustrasjon i møte med sektormyndigheter med innsigelsesrett, som tenker ut fra egne interesser, men som ofte ikke har det overordnede bildet langt nok fremme, avslutter Warncke.

Les hele byggemeldingen her: