Er Norge I ferd med å skusle bort fortrinnet som vår offshorekompetanse gir oss innen offshore vind?

«Vi har ideene, teknologien og entrepenørene. Men trenger ressurser fra det offentlige til å utvikle dette til kommersielt bruk», sier fysikkprofessor Egil Lillestøl ved UiB i dette Samspill.

Dette er ett av mange sterke utsagn fra ledere i dette magasinet. Inge Hansen, tidligere toppsjef i Statoil og nå rådgiver i Scatec, kaller norsk satsing på offshore vind for et politisk narrespill. Ny adm. dir Anne-Grete Ellingsen i Vestavind Offshore sier det klart: «Her må offentlige midler inn i en helt annen skala. Det kan ikke bygges vindparker til havs på festtaler».  Michael Forland i Sway mener våre politikere rett og slett ikke forstår hva som må til: «Vi kan ikke utelukke oss selv fra et voksende verdensmarked og de potensielle inntektene det medfører».

«Vi er vitne til en rivende utvikling i store deler av verden, men i Norge skjer det svært lite», sier Intpow-leder Geir Elsebutangen. Og konserndirektør Jon G. Brandsar som styrer vindkraft og teknologi i Statkraft spår at lite vil skje av vindsatsing på norsk sokkel de nærmeste årene. Kanskje aldri?

Bergen Næringsråd satte klimadebatten med sine utfordringer og muligheter for ny industri- og teknologiutvikling høyt på kartet allerede i 2005 Vi valgte tidlig å ha to ressursgrupper innen energifeltet, en for olje og gass og en for fornybar energi, selv om flere av selskapene som er representert, er de samme. Vurderingen var at fagfeltene ikke ville få tilstrekkelig fokus om de skulle slåes sammen.

Dette er samme utfordringen som Norge og næringslivet står overfor i dag. Vi er godt forsynt med ren energi gjennom vannkraft, og vi har den «reneste olje- og gassproduksjonen i verden. Samtidig trenger å utvikle denne industrien videre for å kunne utnytte dagens reservoarer ytterligere, og med en mer og mer miljøvennlig teknologi.

Norge må Norge få en tydelig strategi på fornybar satsing. Få mener at Norge skal stenge alle oljekraner, og det er slett ikke der løsningen ligger. Men det er viktig at vi få en plan som klart signaliserer et sterkere trykk på framtidige løsninger. Vi har tro på at Norge bør opprette et eget selskap som har ansvar for fornybarsatsningen.  Vi tror at et nytt selskap som «Statwind» vil gi mer trykk på vindprosjekter enn om satsingen skal skje gjennom Statoil.  Det gir alltid bedre effekt å være dedikert på en oppgave enn å spre seg over hele energisektoren.

Hvordan skal så en investering i fornybar kunne forvares på et forretningsmessig grunnlag innad i oljeselskap og leverandørindustri samtidig som vi befinner oss midt i en ny petroleumsboom, der vekst og utvikling nå kun ser ut til å begrenses av mangel på ingeniører?  Den samme kompetansen som skal ta oss inn i et fornybart samfunn?  
Industrien selv sier tydelig fra. Dette er overhode ikke mulig uten en helt annen støtte fra det offentlige. Vår forrige olje og industriminister uttalte i 2009 til Samspill at hans visjon var at Norge skulle forsyne Europa med kraft fra offshore vindparker. Vi etterlyste den gang handling i forhold til målet. Det gjør vi fortsatt.

Vår ressursgruppe Fornybar har som sin fremste sak å få på plass en testpark for offshore vind. Ingen kan forvente at vi skal forbli verdensledende i konkurransesituasjonen uten å ha et treningsfelt eller en treningsbane?
Vi vet at norsk offshore- og maritim leverandørindustri er i verdensledende, og der industrien fortsatt ønsker å henge med i det internasjonale kappløpet. Spørsmålet er om Norge skal være med på løpet. Da må myndighetene så fall snart komme seg ned fra tilskuerbenken.

Vår nåværende olje- og energiminister gir oss ingen svar på dette i sitt innlegg her i Samspill. Vil vi få svar i løpet av våren på om Vestavind Offshore får nærmere en milliard kroner for å gå i gang med sitt offshoreprosjekt? Eller vil svaret komme på 7-fjellskonferansen 14. mai?

Les mer i Samspill nr 2 - 2012.